Den ideologiske utviklingen i Norge over et tiår
Høyresiden gjorde et brakvalg i kommune- og fylkestingsvalget i 2023, der Høyre (H) samlet sett ble landets største parti. For første gang på nesten hundre år var ikke Arbeiderpartiet (AP) lenger det største partiet i Norge (Thommessen mfl. 2023). I det tilsvarende året ble også høyresiden kåret til vinnerne av skolevalget, der Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) fikk flest stemmer (Sikt 2023). Dermed erklærte Unge Høyre-leder Ola Svenneby at «generasjon Greta Thunberg var død», en kommentar han høstet kritikk for (Solheim, Hvitmyr, og NTB 2023). Dette har ført til at flere har stilt seg spørsmålet om vi ser en ny «høyrebølge», også blant unge, noe tilsvarende den vi så på 1970- og 80-tallet i Norge. Disse eksemplene viser også at vi ofte tenker på politikk gjennom begrepene «venstresiden» og «høyresiden». På den ene siden er disse posisjonene ment å vise til ulike ideologiske holdninger i rekke politiske saker, der både velgere og politiske partier plasserer seg på den politiske venstre-høyre aksen. På den andre siden, rommer begrepene venstresiden og høyresiden komplekse sammensettinger av ideologier. Venstre-høyreskalaen handler ikke utelukkende om økonomiske spørsmål, men også om kulturelle spørsmål, som synet på miljø, innvandring og homofile eller kjønnsminoriteters rettigheter. Begrepene «venstresiden» og «høyresiden» har altså endret seg over de siste tiårene, ved at vi har fått nye politiske saker og der vi har sett fremveksten av en ny skillelinje som preger europeisk politikk (Kriesi mfl. 2008).
Dersom begrepene venstresiden og høyresiden fortsatt skal ha betydning i samfunnet, burde vi kunne se en tydelig trend av at befolkningen fortsatt identifiserer seg med en side og et parti med en tilhørende ideologisk bakgrunn. I dette notatet vil jeg derfor vise den ideologiske utviklingen hos den norske befolkningen over de siste ti årene, og hvorvidt dette samsvarer med hva befolkningen ville stemt ved Stortingsvalg (også kalt stemmeintensjon). Jeg studerer dette med utgangspunkt i data fra Norsk medborgerpanel (NMP). Formålet med notatet er altså å vise trendene og utviklingen over tid, og å gå nærmere inn på undergrupper som eventuelt bidrar til endringer i det politiske landskapet.
Den politiske venstre-høyreskalaen og fremveksten av nye politiske saker
Venstre-høyreskalaen er ment til å gjenspeile grunnleggende holdninger i politiske saker om økonomisk omfordeling og kulturelle spørsmål, noe som tilsier at det bør være god indikasjon på partier eller individer sin ideologiske plassering (Rekker 2016). Et klassisk eksempel på hvordan venstresiden og høyresiden skiller seg fra hverandre ideologisk, har vært i hvor stor grad staten burde blande seg inn i økonomien. Tradisjonelt sett har venstresiden ønsket sterkere reguleringer av markedet og mer omfordeling av økonomiske ressurser, mens de på høyresiden mener markedet er bedre egnet til å fordele disse ressursene. I dette notatet tar jeg derfor også utgangspunkt i et spørsmål som bør være gjenstand for ideologiske forskjeller i befolkning, nemlig spørsmålet om regjeringen bør redusere inntektsforskjellene i Norge.
Rokkan og Valen (1964) identifiserte fem skillelinjer som vokste ut av den nasjonale og industrielle revolusjon, der de fremmet ulike sammensetninger av disse dimensjonene. I en videføring av Lipset og Rokkan (1967) sitt rammeverk, presenterer Hooghe og Marks (2018; Hooghe, Marks, og Wilson 2002) en ny slik konflikt som virker polariserende på samfunnet. De hevder den økonomiske og politiske integrasjonen i EU har skapt en tilsvarende konflikt, på samme måte som tidligere revolusjoner hadde gjort, der velgergrupper med motstridende verdier og interesser ble satt opp mot hverandre. Dette resulterer i en ny skillelinje; «GAL-TAN»-skillelinjen, vist i Figur 1.
Figur 1 Illustrasjon av den økonomiske skillelinjen og GAL-TAN-skillelinjen
Figur 1 viser den todimensjonale forståelsen av venstre-høyreskillelinjen. Her krysser GAL-TAN-aksen og den økonomiske aksen hverandre, noe som tilrettelegger for «nye» plasseringer av partier og individer langs venstre-høyreskalaen. Inspirasjon til figuren er hentet fra: Stein (2023).
GAL-TAN-skillelinjen viser til at den politiske venstre-høyreaksen er sammensatt. I nyere tid har vestlige demokratier sett en fremvekst av nye politiske saker, blant annet klima og innvandring, som anses å inneholde en annen dimensjon enn det økonomiske aspektet. Disse sakene faller inn under kulturelle spørsmål, på den flerdimensjonale aksen GAL-TAN-skillelinjen, vist i Figur 1. Den setter kulturelle «liberale» verdier (GAL; Grønn, alternativ og liberal) opp mot kulturelle «tradisjonelle» ideologiske plasseringer (TAN; Tradisjonell, autoritær og nasjonalistisk) (Inglehart 1971; Hooghe og Marks 2018).
Fremveksten av GAL-TAN-skillelinjen viser altså til en omrokering av hvordan velgere og partier plasserer seg på venstre-høyreaksen. Dette viser seg særlig i saker som omhandler klima, «strømkrisen» og EU, der det oppstår konstellasjoner på tvers av venstre-høyre dimensjonen. For eksempel i debatten om strømpriser ser man Rødt (R), Fremskrittspartiet (FrP) og Senterpartiet (SP) på den ene siden, mot Arbeiderpartiet (AP), Høyre (H) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) – der de sistnevnte partiene og deres velgere er mer positive til norsk EU-medlemskap enn de førstnevnte. I andre politiske saker som for eksempel rusdebatten er sammensetningen av partier annerledes. Her er blant annet Venstre (V), Høyre (H) og MDG positive til rusreform, mens SP, AP og FRP er imot. I saker som er tilknyttet GAL-TAN-skillelinjen ser vi hvordan partiene varierer noe fra sak til sak i hvor de plasserer langs aksen. Disse sakene illustrerer hvordan det har forekommet endringer i det politiske landskapet, der vi tidligere ofte har sett «rødt» mot «blått» lag.
Data – Norsk medborgerpanel
De siste ti årene har deltakere i Norsk medborgerpanel (NMP) blitt spurt hvor de plasserer seg på den politiske venstre-høyreskalaen. Spørsmålet ble allerede stilt i den første runden av panelet, i november 2013. Spørsmålets siste foreløpige datapunkt er fra runde 28, som ble sendt ut i oktober 2023. Spørsmålet som stilles lyder som følger: «I politikken snakker man ofte om «venstresiden» og «høyresiden». Nedenfor er en skala der 0 representerer de som står helt til venstre politisk, og 10 representerer de som står helt til høyre politisk. Hvordan vil du plassere deg selv på en slik skala?». I fremstillingen av trendene i dette medborgernotatet samsvarer sentrum (midten) kun med verdien fem (5). Dermed utgjøres venstresiden av de som svarer null, en, to, tre eller fire (0-4) på spørsmålet. Høyresiden består av de som svarer seks, sju, åtte, ni eller ti (6-10) på spørsmålet om plassering på venstre-høyreskalaen.
Resultater – Nordmenns plassering på den politiske aksen
Som det kommer frem i figur 2 virker det som prosentandelene som identifiserer seg på venstresiden og høyresiden har blitt likere i løpet av perioden. Det har likevel ikke vært store endringer de siste ti årene. Den største forskjellen mellom venstresiden og høyresiden ser vi på starten av perioden, i 2013, der det skiller 16 prosentpoeng mellom de ideologiske posisjonene. Vårt foreløpige siste punkt, høsten 2023, viser at andelen nordmenn som plasserer seg på venstresiden og andelen som plasserer seg på høyresiden er lik, begge 43 prosent.
I løpet av hele perioden ser vi at de vi klassifiserer som sentrum holder seg ganske stabilt på den politiske venstre-høyreskalaen (vist i grått). Dette er de som svarer med verdien fem på spørsmålet om plassering på venstre-høyreskalaen. Hvorvidt dette er en kategori som svarer til en ideologisk sentrumsposisjon, eller om det hovedsakelig forstås som en «vet ikke» eller «usikker» kategori er uvisst. Vi kan likevel merke oss at det ikke er mye variasjon over tid hos denne gruppen, der høyeste notering er 22 prosent i 2017 og laveste er siste datapunkt høsten 2023 på 14 prosent. Overordnet virker det ikke som at det har vært store ideologiske endringer i det politiske landskapet i Norge de siste ti årene.
Figur 3 viser den ideologiske plasseringen til nordmenn kategorisert etter hvilket parti de ville ha stemt hvis det var Stortingsvalg i morgen. Her ser vi at et flertall av velgerne til venstresidepartiene (Rødt, SV, AP, Sp) og «blokkuavhengige» MDG plasserer seg på venstresiden på den politiske skalaen (0-4). Tilsvarende ser man med høyresidepartier (H og FRP i særlig grad, men også KrF og Venstre), som plasserer seg på høyresiden (6-10).
Blant de med intensjon om å stemme på Arbeiderpartiet plasserer over 60 prosent seg på venstresiden i perioden mellom 2013 og 2023. Også flertallet av de som sier de vil stemme på MDG plasserer seg på venstresiden. I 2023 plasserer hele 80 prosent av disse seg på venstresiden, altså flere enn blant Arbeiderpartiets prospektive velgere på samme tidspunkt. Av de med intensjon om å stemme på Rødt og SV, plasserer over 80-90 prosent seg på venstresiden over hele perioden.
Velgerne til Høyre og Frp er de som tydeligst er på høyresiden i norsk politikk. Godt over 80 prosent av Høyre og FrPs velgere plasserer seg til høyre.
Blant de som oppgir at de vil stemme på Sp så plasserer i underkant av 50 prosent seg på venstresiden. For de som oppgir at de vil stemme på KrF, ser vi en økning for de som plasserer seg på høyresiden fra 42 prosent i 2017 til hele 62 prosent i tidlig 2023. Dette tyder på at velgerne til KrF har blitt mer høyrevridde, etter «veivalget» deres i 2018. Utviklingen blant de med intensjon om å stemme Venstre skiller seg ved at kun 18 prosent oppgir at de er på venstresiden i 2017, mens 34 prosent sier de er det i tidlig 2023. Venstre-velgerne som plasserer seg på høyresiden har gått fra 58 prosent i 2017 til 45 og 46 prosent i 2023.
Det kan være flere forklaringer på endringene vi ser hos velgere med intensjon om å stemme Venstre. En forklaring kan være at Venstre i større grad appellerer til venstresiden enn tidligere, muligens på grunn av deres mobilisering på saker som klima og rusreform. Videre vil jeg gå nærmere inn på hvordan undergrupper plasserer seg på venstre-høyreskalaen, som kan gi oss mer informasjon om nordmenns ideologiske plassering og endringene over tid.
Figur 4 viser hvordan aldersgrupper plasserer seg på venstre-høyreskalaen. Som det kommer frem i Figur 4 har det vært en del endringer over tid. Den mest stabile av de tre kohortene har vært den midterste kohorten, for de født mellom 1960-1989. I 2013 har de en differanse på tolv prosentpoeng: 47 prosent på høyresiden og 35 prosent på venstresiden. Denne differensen minsker over tid, høsten 2023 er det fem prosentpoengs forskjell i oppslutning mellom sidene. For den eldste kohorten, altså de som er født før 1960, ser man at differansen mellom de som plasserer seg på venstresiden og høyresiden har redusert seg betraktelig: Fra 18 prosentpoengs forskjell i 2013 til at kun tre prosentpoeng skiller dem høsten 2023. Hos den yngste kohorten (født etter 1989) har venstresiden hatt størst oppslutning i hele perioden, utenom ved et tidspunkt: I 2013 har høyresiden et knapt flertall. Våre data viser en vesentlig økning hos unge som plasserer seg på venstresiden. Differansen i favør venstresiden øker en del fra 2019, fra 11 prosentpoeng i skille i 2019, til 21 prosentpoeng som skiller dem høsten 2023. Ut ifra disse tallene vet vi riktignok ikke om det er de yngste årskullene som driver frem disse endringene. Videre forskning kan derfor se nærmere på om det er forskjeller mellom de som er født på 90-tallet og 2000-tallet.
Som vi ser i Figur 5 er det flere menn som plasserer seg på høyresiden i politikken i hele perioden. Kvinnene derimot, plasserer seg i større grad på venstresiden, utenom i 2013 og starten av 2014. Forskjellen mellom menn sin plassering på høyresiden og venstresiden har sunket betraktelig i løpet av perioden mellom 2013 og 2023, der det i 2023 er en forskjell på ti prosentpoeng, mens det i 2013 var en forskjell på 25 prosentpoeng. For kvinnene er det elleve prosentpoengs differanse i favør venstresiden i 2023 sammenlignet med to prosentpoeng i 2013.
Et politikkområde der man gjerne forventer at ideologiske forskjeller skal spille inn mellom venstresiden og høyresiden, er i spørsmålet om omfordeling av inntekt. Dataene våre tyder likevel på at flesteparten av nordmenn er positive til at regjeringen skal gå inn for å redusere inntektsforskjellene i samfunnet, som vises i Figur 6. Spørsmålet legger riktignok ingen føringer på hvilke politikkvedtak det er snakk om. Det kan gjøre at spørsmålet blir tolket i bred forstand, ved at det kan for eksempel både gjelde skatt og det å skape arbeidsplasser. Den høye oppslutningen rundt at regjeringen bør redusere inntektsulikhetene, kan derfor være mindre preget av ideologiske forskjeller som følge av spørsmålsformuleringen. Vi ser riktignok ingen stor forskjell mellom periodene med sentrumshøyre-regjering (H, Frp, V, Krf) og sentrumsvenstre-regjering (Ap, Sp), men oppslutningen om å i større grad redusere inntektsforskjellene har økt med elleve prosent fra 2013 til høsten 2023.
I Figur 7 kan vi merke oss at det er flere kvinner sammenlignet med menn som er positive til at regjeringen skal redusere inntektsforskjellene i Norge. Dette samsvarer i så måte med Figur 5, der vi så at flere kvinner enn menn plasserer seg på venstresiden. Spørsmålet om inntektsforskjeller virker riktignok ikke å bære preg av store forskjeller mellom kohortene, vist i Figur 8. Utviklingen virker også å være relativt lik for de tre aldersgruppene. Det kan tyde på at det ikke er så store forskjeller mellom yngre og eldre i spørsmål tilknyttet den økonomiske aksen. De endringene vi ser, for eksempel i figur 2, kan derfor komme fra forskjellige ideologiske standpunkt på den kulturelle skillelinjen (GAL-TAN skillelinjen).
Oppsummering
I våre målinger av partitilhørighet og plassering på den politiske aksen virker de å samsvare i stor grad, noe som kan tyde på at partiet en stemmer på følger av ideologisk plassering. Selvfølgelig, så kan vi ikke være sikre på hva som er årsak og virkning her. Det er også fullt mulig at partiet en stemmer på fører til at en oppgir en ideologisk plassering som samsvarer med partiets.
Underliggende i GAL-TAN-skillelinjen, teoretiseres det at det forekommer forskjeller i interesser mellom unge og eldre. Våre data viser betydelige forskjeller mellom unge og eldre i plassering på venstre-høyreaksen. På spørsmålet om holdninger til inntektsforskjeller, som er ment å representere en sak på den økonomiske skillelinjen, ser vi ikke et like stort gap mellom unge og eldre. Dette kan være en indikasjon på at det er i de kulturelle spørsmålene vi ser størst forskjell mellom kohortene. Om dette faktisk stemmer kan være relevant for videre forskning.
Litteraturliste
Hooghe, Liesbet, og Gary Marks. 2018. «Cleavage theory meets Europe’s crises: Lipset, Rokkan, and the transnational cleavage». Journal of European Public Policy 25 (1): 109–35. https://doi.org/10.1080/13501763.2017.1310279.
Hooghe, Liesbet, Gary Marks, og Carole J. Wilson. 2002. «Does Left/Right Structure Party Positions on European Integration?» Comparative Political Studies 35 (8): 965–89. https://doi.org/10.1177/001041402236310.
Inglehart, Ronald. 1971. «The Silent Revolution in Europe: Intergenerational Change in Post-Industrial Societies». American Political Science Review 65 (4): 991–1017. https://doi.org/10.2307/1953494.
Kriesi, H., E. Grande, R. Lachat, M. Dolezal, Simon Bornschier, og T. Frey. 2008. West European Politics in the Age of Globalization. West European Politics in the Age of Globalization. Cambridge, UK: Cambridge University Press. Cambridge, UK: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511790720.
Lipset, Seymour Martin, og Stein Rokkan. 1967. «Cleavage Structures, Party Systems, and Voter Alignments». I Party Systems and Voter Alignments, redigert av Seymour Martin Lipset, First Edition, 1–64. Free Press.
Rekker, Roderik. 2016. «The lasting impact of adolescence on left-right identification: Cohort replacement and intracohort change in associations with issue attitudes». Electoral Studies 44 (desember): 120–31. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2016.06.016.
Rokkan, Stein, og Henry Valen. 1964. Regional Contrasts in Norwegian Politics. Chr. Michelsens institutt.
Sikt. 2023. «Skolevalgresultat - Landsoversikt - 2023». Sikt - Kunnskapssektorens Tjenesteleverandør. 2023. https://skolevalg.sikt.no/landsoversikt/2023.
Solheim, Eric Kjerstad, Bastian Lunde Hvitmyr, og NTB. 2023. «Tar selvkritikk etter Thunberg-uttalelse», 6. september 2023. https://www.vg.no/i/8Jkz8Q.
Stein, Jonas. 2023. «Blir norsk politikk GAL?» Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 39 (1): 41–49. https://doi.org/10.18261/nst.39.1.3.
Thommessen, Julia Kirsebom, Kristian Skårdalsmo, Phillipe Bédos Ulvin, og Helge Carlsen. 2023. «NRKs prognose: Ap vippet av tronen – Høyre landets største parti». NRK, 11. september 2023, pargr. nyheter. https://www.nrk.no/norge/nrks-prognose_-ap-vippet-av-tronen-_-hoyre-landets-storste-parti-1.16551216.