Nordmenns holdninger til seksuell trakassering

Bakgrunn

Seksuell trakassering, det vil si «uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom» (Likestillings- Og Diskrimineringsloven 2017), er et alvorlig samfunnsproblem. Denne formen for trakassering skader både dem som blir direkte utsatt og har negative ringvirkninger for arbeidsplasser og organisasjoner (Cortina og Areguin 2021; Jardim mfl. 2022). Forekomsten av seksuell trakassering varierer på tvers av kjønn, alder og yrke/bransje (Jardim mfl. 2022; SSB 2023). Blant norske sysselsatte oppga 4 % at de ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende månedlig eller hyppigere i 2019. Dette tallet har vært stabilt mellom 2 og 5 % siden 1989 (SSB 2023).

Det som derimot ikke har vært stabilt er den offentlige samtalen om seksuell trakassering, hvor grensene for overtramp skal dras, og hvilke konsekvenser seksuell trakassering bør få for den som trakasserer. Den globale sosiale sosiale bevegelsen mot seksuell trakassering og overgrep - #Metoo-kampanjen fra 2017 - og dokumentasjon av trakassering innen institusjoner som Forsvaret og Politiet, i utdanningsinstitusjoner og i politikken, har utvilsomt preget det offentlige ordskiftet om seksuell trakassering (Ubisch, Røren Strand, og Fasting 2023; Orgeret 2020; Rambøll 2023; Tønnessen og Schei 2022). Men har holdninger til seksuell trakassering endret seg i den norske befolkningen?

Både i Norge og internasjonalt er det få studier på oppfatninger av seksuell trakassering over tid. Holman og Kalmoe (2021) viser at andelen amerikanere som anså seksuell trakassering «som et stort problem» økte fra 17 % i 1986 til 64 % i 2018, og at denne økningen i all hovedsak fant sted mellom desember 2016 og oktober 2018. Samtidig var negative holdninger til kvinner som rapporterer om seksuell trakassering forholdsvis stabile. Andelen som mente at kvinner «forårsaker flere problemer enn de løser ved å klage over seksuell trakassering» var 27 % i 2004 og 29 % i 2018.

I dette medborgernotatet ser vi på utviklingen i medborgeres vurderinger av hvorvidt det er kvinners eget ansvar å unngå seksuell trakassering. Tidligere forskning peker på at ansvaret for trakassering ofte helt eller delvis blir tilskrevet kvinner som har blitt trakassert – hun må gjennom sin bekledning eller væremåte ha oppmuntret den trakasserende atferden eller ikke avvist den tydelig nok (Bongiorno mfl. 2020; Jensen og Gutek 1982). Et sentralt trekk ved Metoo-kampanjen var å flytte ansvaret for trakassering fra den utsatte til den som trakasserer. Derfor er det interessant å se om holdninger til kvinners ansvar for å unngå seksuell trakassering har endret seg i årene etter Metoo-høsten 2017.

Analyse

Spørsmålet om seksuell trakassering i NMP ble stilt første gang i mars 2018 og vi ser på trender over en femårsperiode frem til juni 2023. Den konkrete ordlyden i spørsmålet er «Hvor enig eller uenig er du i at det er kvinners eget ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet?» med en syv-punkts svarskala fra «svært enig» til «svært uenig». Vi begynner med å undersøke hvordan deltakerne svarte sommeren 2023, og hvordan svarene er fordelt på kjønn, alder og partitilhørighet. Deretter undersøker vi utviklingen over tid, først blant hele befolkningen, så blant menn og kvinner i ulike aldre. For å gjøre opp for skjevheter i utvalget vektes dataene på kjønn, alder, utdanning og region i alle analysene.

Figur 1 viser prosentandelen som er enige/uenige i at kvinner selv har ansvar for å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet i juni 2023. Her ser vi at et klart flertall er uenige (78%) i at det er kvinners eget ansvar, når vi ser på utvalget under ett. Det er flere kvinner (84%) enn menn (72%) som er uenige i at kvinner selv må sørge for å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet, og flere som er uenige blant de yngste deltakerne. På tvers av politiske partier, er det et flertall av velgere som er uenig i at kvinner selv har ansvaret for å unngå trakassering. Det er imidlertid også vesentlige forskjeller mellom partiene. Når vi ser på svarene brutt ned på hvilket parti deltakerne stemte på ved stortingsvalget i 2021, ser vi at det flest blant velgerne til Sosialistisk Venstreparti (92%), Miljøpartiet De Grønne (92%), Venstre (87%) og Rødt (86%) som enige i at det er kvinnens ansvar å unngå trakassering. Blant velgerne til Kristelig Folkeparti (62%), Fremskrittspartiet (63%) og Senterpartiet (74%), er det derimot flere som sier seg enige i at kvinner selv har et ansvar. Rangert etter velgernes synspunkter i dette spørsmålet, ser vi at partiene ikke faller langs den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. Istedenfor ser vi et mønster som samsvarer med aksen som skiller mellom progressive og tradisjonelle verdier, den såkalte GAL-TAN-aksen (Hooghe et al., 2002).

Som det kommer frem av Figur 2, har andelen i befolkningen som er enig i at det er kvinners eget ansvar å unngå seksuell trakassering sunket fra 24 % til 14 % i perioden 2018 til 2023. Tilsvarende har andelen som sier seg uenig steget fra 63 % til 78 % i denne tidsperioden. Som det også kommer frem av Figur 2, har vi fulgt en undergruppe av deltakere i Norsk Medborgerpanel over tid (indikert av den stiplede linjen). Også blant disse personene observerer vi en holdningsendring; færre sier seg enig i at det er kvinners ansvar å unngå trakassering i 2023 enn i 2018. Dette er en viktig observasjon fordi den tyder på at de overordnede endringene vi ser, skyldes at enkeltpersoner har endret holdning, og ikke er et resultat av at utvalgets sammensetning har endret seg over tid.

I Figur 3 ser man andelen som er uenig i at kvinner selv må unngå å bli seksuelt trakassert, fordelt på alder og kjønn. På tvers av aldersgrupper ser vi gapet mellom kvinner og menns holdninger til seksuell trakassering, men forskjellen mellom kvinner og menn er mindre blant personer født i 1959 eller tidligere. Særlig i den yngste aldersgruppen (født 1990 eller senere), men også blant personer født mellom 1960 og 1989, er det nå en svært liten andel kvinner som mener at kvinner har ansvar for å unngå seksuell trakassering.

Konklusjon

Vi finner at norske medborgeres holdninger til kvinners ansvar for å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet har endret seg betydelig i perioden etter #metoo-høsten 2017. Denne endringen har funnet sted blant både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Fordi vi ikke hadde målinger i perioden før 2018, kan vi ikke si med sikkerhet hvilken rolle selve metoo-bevegelsen har hatt i de endringene vi observerer. En annen viktig begrensning ved våre data er at vi utelukkende har spurt om kvinner som utsatte for seksuell trakassering. Selv om forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet i mange bransjer og samfunnsarenaer er lavere blant menn enn blant kvinner, blir også menn utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet (Jardim mfl. 2022). Holdninger til seksuell trakassering rettet mot menn er derfor også et viktig spørsmål å stille.

Litteraturliste

Bongiorno, Renata, Chloe Langbroek, Paul G. Bain, Michelle Ting, og Michelle K. Ryan. 2020. «Why Women Are Blamed for Being Sexually Harassed: The Effects of Empathy for Female Victims and Male Perpetrators». Psychology of Women Quarterly 44 (1): 11–27. https://doi.org/10.1177/0361684319868730.

Cortina, Lilia M., og Maira A. Areguin. 2021. «Putting People Down and Pushing Them Out: Sexual Harassment in the Workplace». Annual Review of Organizational Psychology and Organizational Behavior 8 (1): 285–309. https://doi.org/10.1146/annurev-orgpsych-012420-055606.

Holman, Mirya R, og Nathan P Kalmoe. 2021. «The Polls—Trends: Sexual Harassment». Public Opinion Quarterly 85 (2): 706–18. https://doi.org/10.1093/poq/nfab034.

Jardim, Patricia Sofia Jacobsen, Jon-Vidar Gaustad, Lars Jørun Langøien, og Gunn Eva Næss. 2022. «Omfang av seksuell trakassering i Norge». Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2022/omfang-av-seksuell-trakassering-i-norge/.

Jensen, Inger W., og Barbara A. Gutek. 1982. «Attributions and Assignment of Responsibility in Sexual Harassment». Journal of Social Issues 38 (4): 121–36. https://doi.org/10.1111/j.1540-4560.1982.tb01914.x.

Likestillings- Og Diskrimineringsloven. 2017. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51.

Orgeret, Kristin Skare. 2020. «metoo». I Store norske leksikon. https://snl.no/metoo.

Rambøll, Management Consulting. 2023. «Arbeidsmiljøundersøkelse våren 2023: Rapport om uønsket seksuell oppmerksomhet». Politi- og lensmannsetaten. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/arbeidsmiljoundersokelser/2023/arbeidsmiljoundersokelse-2023.pdf.

SSB. 2023. «07873: Psykososialt arbeidsmiljø. Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering, etter kjønn og alder (prosent) 1989 - 2019. Statistikkbanken». https://www.ssb.no/system/.

Tønnessen, Eva, og Amanda Schei. 2022. «Flere sliter psykisk — og en av tre har vært utsatt for sextrakassering». 8. september 2022. https://khrono.no/flere-sliter-psykisk-og-en-av-tre-har-vaert-utsatt-for-sextrakassering/714944.

Ubisch, Sverre, Kari Røren Strand, og Kari Fasting. 2023. «Mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret – resultater fra en spørreundersøkelse i 2022». Forsvarets forkningsinstitutt. https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/ny-undersokelse-om-mobbing-og-seksuell-trakassering-i-forsvaret.