Trender i politiske hjertesaker i Norge

Forfatter
Grafikk

Førsteamanuensis Endre Tvinnereim

Stipendiat Soran Hajo Dahl

Publisert

14. februar 2024

Sammendrag

Norsk Medborgerpanel har spurt folk om hva som er den viktigste politiske saken for dem personlig i ti år. Helse, miljø og økonomi har vært de tre viktigste sakene gjennom perioden. Både miljø og økonomi har fått et oppsving de senere årene, og særlig har økonomi klatret som viktig sak i kjølvannet av koronapandemien og økende økonomiske utfordringer fra 2020. Innvandring var viktig rundt 2016, men har siden falt i betydning til tross for rekordhøye flyktningetall fra Ukraina. Disse målingene gir et unikt bilde av hvilke saker folk er opptatt av over tid, og muliggjør fremtidig forskning på hva folk ser på som viktig og hvorfor.

Viktigste politiske saker i ti år

I årene 2013-2023, fordelt over 23 runder, har Norsk medborgerpanel stilt følgende spørsmål til et utvalg av befolkningen:

Hva er de viktigste politiske sakene eller saksfeltene for deg personlig? Vennligst list de tre viktigste sakene der 1 er den viktigste, 2 er den nest viktigste og 3 er den tredje viktigste saken.

Spørsmålet er åpent, og respondentene blir dermed bedt om å svare med egne ord. De kan svare så kort eller langt som de vil.

Svarene har vært kodet av ansatte på DIGSSCORE ved hjelp av et etablert kodeskjema (). Dette skjemaet inneholder 24 hovedkategorier og 166 underkategorier. Tabell 1 viser hele kodeskjemaet. Hver hovedkategori har inntil 14 underkategorier. «Næring» har flest. Kategoriene «forsvar», «ideologi» og «seniorpolitikk» har ingen underkategorier.

Tabell 2 viser eksempler på åpne svar og hvordan de blir kodet til kategorier og underkategorier.

Det er verdt å nevne at sakene som fremstår som viktigst til en hver tid påvirkes av 1) spørsmålsformulering, 2) praksis for koding og 3) hvem som svarer. Vi kommer tilbake til de to første faktorene senere. Når det gjelder hvem som svarer, vekter vi respondentenes svar basert på alder, landsdel, kjønn og utdanning for å kompensere for skjevheter i utvalget. Det er umulig å kompensere fullstendig, men denne tilnærmingen gir erfaringsmessig gode resultater, for eksempel når vi sammenligner respondentenes partivalg med faktiske valgresultater.

Viktigste politiske saker

Hvilke politiske saker har vært viktigst for den norske befolkningen i de ti årene fra 2013 til 2023? I Figur 1 viser vi trendene for de tre sakene som til sammen ble nevnt oftest blant de tre viktigste politiske saksfeltene for respondentene i oktober 2023.

2013201420152016201720182019202020212022202320245%10%15%20%25%30%
9 9 9 14 14 14MiljøMiljø 9 9 9 15 15 15ØkonomiØkonomi 21 21 21 21 21 21HelseHelseFigur 1: Trender i viktige saker, 2013-2023. Figuren viser andelen av respondentene somnevner hver av sakene som den viktigste saken for dem personlig. Vektede tall.Kilde: Norsk medborgerpanel

Figur 2 viser trendene for de fem sakene som på minst ett tidspunkt har vært viktigst eller nest viktigst for befolkningen som helhet: Helse, økonomi, miljø, innvandring og utdanning. I tillegg viser vi trenden for velferd, som også har hatt relativt høy viktighet over tid.

10%20%30%20132018202310%20%30%201320182023201320182023
21 21 21 21 21 21 9 9 9 15 15 15 9 9 9 14 14 14 12 12 12 7 7 7 8 8 8 10 10 10 7 7 7 3 3 3HelseØkonomiMiljøUtdanningVelferdInnvandringFigur 2: Figuren viser andelen av respondentene som nevner hver av sakene som den viktigstesaken for dem personlig. Vektede tall.Kilde: Norsk medborgerpanel

Ti år med trender i viktigste politiske sak

Fra figurene kan vi lese noen hovedtrender: Helse har vært saken som har holdt seg jevnest og høyest gjennom perioden. Den har ikke vært notert under 18% i viktighet. Helse er i seg selv viktig for mange mennesker. Det er også sannsynlig at vår spørsmålsformulering, der vi spør om viktige saker «for deg personlig», øker sannsynligheten for å skrive noe relatert til helse. Hadde vi spurt «for Norge» eller «for verden», kunne andre saker ha kommet høyere opp. Se f.eks. Yeager mfl. () for en test av betydningen av spørsmålsformulering for hvilke saker folk oppgir som viktigst i åpne spørsmål.

Miljø lå relativt stabilt under 10% de første årene frem mot 2017, men økte jevnt i viktighet frem mot 2020, da saken tangerte helse i oppslutning og så vidt var viktigst en kort stund. Vi regner miljø og klima som en samlekategori. Saken økte i betydning frem mot lokalvalget i 2019. Dette er i tråd med resultatene fra Lokalvalgundersøkelsen samme år, da miljø og klima ble rapportert av flest respondenter som den viktigste saken for stemmegivning (). Samtidig var det også et valg der klima- og miljøtiltak var klare stridstemaer med sterke meninger på flere sider. Dette viste seg blant annet i gjennombruddet for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) i 2019. Etter korona-nedstengningen tidlig i 2020 har miljø/klima falt tilbake noe, men er fremdeles klart høyere enn for ti år siden. Dette står i kontrast til folks bekymring for klimaendringene, som knapt har beveget seg i løpet av tiåret (). Kontrasten mellom viktighet (hva prioriterer folk å nevne som viktigste sak) og opinion (hva mener folk om denne saken) er et godt tema for videre forskning.

Økonomi lå lenge under 10% men økte i betydning med COVID-19 og har i det siste vært om lag på nivå med klima og miljø. Økonomi ble en stor bekymring for mange under COVID-19, da nedstengninger og redusert økonomisk aktivitet satte mange arbeidsplasser i fare. Det kom også på plass mange svært generøse støttepakker som førte til mer diskusjon rundt økonomien.

Etter COVID-19 kom Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, med sterkt økende energipriser, noe som føltes særlig sterkt i elektrisitetsmarkedet i Norge. Plutselig måtte mange flere bruke langt mer penger og oppmerksomhet på strømforbruket sitt.

Innvandring nådde sitt høydepunkt med 15% i mars 2016. Dette er ikke overraskende, da det sammenfalt med krigen i Syria som sendte et stort antall flyktninger i retning Europa. Året 2016 var et midlertidig toppår for antallet flyktninger som ankom Norge, med over 15 000, opp fra drøye 9 000 i 2015 (). Like fullt falt andelen som anså innvandring som sin viktigste hjertesak til under ti prosent allerede i november 2016, og falt videre til bare to prosent i juni 2023. Etter hvert falt også antallet flyktninger til under 5 000 per år i 2018-2021.

I 2022 kom det enda flere flyktninger til Norge, nærmere 36 000, denne gangen på grunn av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Interessant nok ga ikke denne flyktningestrømmen noen tilsvarende økning for innvandring som viktigste politiske sak blant respondentene. Det kan være flere grunner til dette. En forklaring kan være at Ukraina-krigen blir sett på som nærmere og kanskje mer forståelig enn Syria-krigen, gitt at Russland er et naboland for Norge, Russland har direkte og uomtvistelig invadert Ukraina, et naboland, og norske myndigheter og frivillige har gitt bred materiell, finansiell og moralsk støtte til den ukrainske frihetskampen. En annen forklaring kan være at andre saker enn innvandring oppleves som mer presserende, særlig da knyttet til økonomi: inflasjon, rente, innstramminger i offentlig sektor, strømpriser. En del respondenter nevner også Ukraina direkte i sine svar, som reflekteres i mindre kategorier som «utenriks» og «internasjonalt».

Utdanning hadde sine toppnoteringer tidlig i perioden, med 13% av respondentene som nevnte dette som sin viktigste politiske sak i 2014. I Medborgerpanelets første runde i 2013 var noteringen også relativt høy, med 12%. Velferd startet tiårsperioden på 8%, og fikk sin toppnotering på 11% i mai 2022. I begynnelsen av 2019 var saken en kort periode tredje viktigst, etter helse og miljø.

Velferd startet tiårsperioden på 8%, og fikk sin toppnotering på 10% i mai 2022. I begynnelsen av 2019 var saken en kort periode tredje viktigst, etter helse og miljø.

Diskusjon

Det er viktig å presisere at dataene vi presenterer her ikke gjør det mulig å påvise årsakssammenhenger. Det er også nyttig å gjenta at summen av hjertesaker er konstant, slik at økning i betydningen av én sak betyr mindre plass til andre. Disse andre kan dog være små saker som ikke viser individuelt på grafene.

Måten dataene kodes på har også en innvirkning på hvilke saker som kommer høyest opp på en rangering. For eksempel kan man diskutere hvordan svar som «helse og sosial» skal kategoriseres, og hvorvidt «sykehusnedlegging» sorterer under helse eller distriktspolitikk. For en diskusjon, se Faleide og Dahl (). I de norske valgundersøkelsene er «helse og sosial» kodet som en kategori ().

Det kan også være interessant å følge med på dynamikken innad i en sak, ved å undersøke hvilke underkategorier som gjør seg gjeldende over tid. For eksempel vokste underkategorien «klima» fra å utgjøre ca. 20% til ca. 40% av hovedkategorien «miljø» i løpet av perioden.

Til sist har det noe å si hvordan spørsmålet formuleres. Som nevnt ble for eksempel klima og miljø den viktigste saken i Lokalvalgundersøkelsen for 2019, hvor spørsmålsformuleringen er «Kan du nevne den saken som var viktigst for din stemmegivning ved kommunevalget i år?» (, p. 40) Når samme sak ikke kommer like høyt opp i vår undersøkelse (se ovenfor), kan det være på grunn av en noe forskjellig formulering av spørsmålene.

Fremtiden

Medborgerpanelets tidsserie over viktige politiske saker er en unik datakilde som kan gi mange former for innsikt i hvordan befolkningen tenker på politikk over tid. Denne typen data er også noe forskjellig fra mer vanlige spørsmål, siden den først og fremst måler hva som er viktig for folk, heller enn hva folk mener om gitte saker som forskerne har bestemt seg for å spørre om. Fremtidig forskning kan undersøke variasjon i hvilke saker som er viktige for folk i forskjellige grupper utfra geografi, alder, kjønn, utdanningsnivå, politisk ståsted og arbeidsforhold (som for eksempel arbeid i petroleumsnæringen eller landbruk). Det er også et interessant spørsmål om en saks viktighet for hver person sammenfaller med deres eget syn på saken. Er det for eksempel en tendens til at de som nevner «innvandring» som topp-tre-sak ønsker en mer liberal eller restriktiv innvandringspolitikk? Og har det noe å si om en sak er på første-, andre- eller tredjeplass? Til sist vil det være interessant å se om individer har samme hjertesaker over tid. Medborgerpanelets datastruktur gjør det mulig å sammenligne for eksempel om det er større eller mindre stabilitet i hva folk mener om gitte saker () enn i hvilke saker de mener er viktige for dem personlig.

Litteraturliste

Faleide, Ingrid Kvåle, og Soran Hajo Dahl. 2021. «Ei Innføring i Koding Av Politiske Hjartesaker i Norsk Medborgerpanel.» Medborgernotat. DIGGSCORE, Universitetet i Bergen. https://org.uib.no/medborgernotat/metodenotat-hjartesaker.html.
Gregersen, Thea. 2023. «Bekymring for klimaendringer». Energi og klima. 12. april 2023. https://energiogklima.no/nyhet/bekymring-for-klimaendringer/.
Kirkeberg, Mads Ivar. 2023. «Høyeste antall flyktninger noensinne». SSB. 2023. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/hoyeste-antall-flyktninger-noensinne.
Nordø, Åsta Dyrnes. 2019. «Consistent Citizens? Exploring and Explaining Mechanisms of Opinion Change». Doctoral thesis, The University of Bergen. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/21255.
Saglie, Jo, Johannes Bergh, Jens Petter Gitlesen, og Hilmar Rommetvedt. 2021. Hva skjedde ved valget : Nasjonale trender og lokale variasjoner. 27-61. Cappelen Damm Akademisk. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2762707.
Yeager, David Scott, Samuel B. Larson, Jon A. Krosnick, og Trevor Tompson. 2011. «Measuring Americans’ Issue Priorities: A New Version of the Most Important Problem Question Reveals More Concern about Global Warming and the Environment». Public Opinion Quarterly 75 (1): 125–38. https://doi.org/10.1093/poq/nfq075.