Nordmenns holdninger til innvandring
Innledning
Norsk medborgerpanel har fulgt nordmenns holdninger til innvandring og hvordan disse har utviklet seg over en 10-årsperiode. I løpet av denne tiden har to av de største flyktningestrømmene til og gjennom Europa funnet sted. I 2015 søkte over én million mennesker asyl i Europa, mange på flukt fra borgerkrigen i Syria (Bourgeais og Juchno 2016). Om lag 30 000 personer kom til Norge som asylsøkere i denne perioden (Utlendingsdirektoratet 2016). Etter at grensene lengre sør i Europa ble stengt, ble ankomsten av asylsøkere til Norge drastisk redusert. Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, startet en ny periode med et høyt antall asylsøkere, denne gangen fra Ukraina. I 2022 kom om lag 30 000 Ukrainere til Norge, og tallene stiger gjennom 2023 (Utlendingsdirektoratet 2023). I dette Medborgernotatet presenterer vi hvordan nordmenns syn på innvandring har utviklet seg de siste 10 årene med søkelys på spørsmålet «Hvor stor fordel eller ulempe vil du si det er for Norge at innvandrere kommer for å bosette seg her?». Vi viser også utviklingen i hvor mange som oppgir «innvandring» som et av de tre politiske saksområdene som de mener er viktigst. I analysene er dataene vektet på kjønn, alder, utdanning og geografisk region, slik at tallene skal være representative for den voksne befolkningen.
Analyse
Figur 1 viser prosentandelen som synes det er en fordel/ulempe at innvandrere kommer for å bosette seg i Norge i oktober 2023. Her ser vi at på befolkningsnivå er det et flertall (59 %) som mener at det er en fordel at innvandrere kommer for å bosette seg. Kvinner ser i større grad på innvandring som en fordel enn menn. Mens 63 % av kvinnene ser på innvandring som en fordel, er andelen blant menn 54 %. Vi ser ikke noen betydningsfulle forskjeller i medborgernes holdninger til innvandring blant de ulike aldersgruppene. Blant personer født etter 1989, er det 62 % som ser på innvandring som en fordel. Til sammenligning er det 57 % blant personer født mellom 1960 og 1989 og 60 % blant de født før 1960 som utrykker at innvandring er en fordel for Norge. Vi ser en tydelig forskjell i holdninger til innvandring på utdanningsnivå. Her ser vi at 68 % av personer med høyere utdanning synes det er en fordel at innvandrere kommer for å bosette seg, mens andelen er 53 % blant personer med utdanning fra videregående skole eller lavere
Der vi ser størst forskjeller i holdninger til innvandring er på stemmeintensjon, altså hvilket parti medborgerne ville ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen. Figur 1 viser oversikt over innvandringsholdningene fordelt på medborgernes stemmeintensjon rangert fra de som i størst grad mener det er en fordel til de som i minst grad mener det er en fordel. Her ser vi at de som ville stemt på Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er de som i størst grad mener at innvandring er en fordel. Vi kan også se at flertallet av de som ville stemt på Arbeiderpartiet (Ap), Rødt, Venstre, KrF, Høyre og Senterpartiet (Sp) mener at innvandring er en fordel. De som ville stemt på Fremskrittspartiet (FrP) skiller seg klart ut der det er et mindretall som mener at innvandring er en fordel (22 %), mens 65 % mener at innvandring er en ulempe.
Figur 2 viser utviklingen over tid i spørsmålet om det er en fordel eller ulempe at innvandrere kommer for å bosette seg i Norge. Vi kan se fra figuren at dette er et spørsmål der nordmenns holdninger har store variasjoner over tid. Flere så på innvandring som en ulempe i tiden etter flyktningkrisen i 2015/2016. Vi kan se fra figuren at rundt 2018 var holdningene tilbake på 2013-nivå. Disse endringene knyttet til flyktningkrisen i 2015/2016 er beskrevet nærmere i Nordø og Ivarsflaten (2022), Vi kan også se at de siste fem årene har holdningene beveget seg i retning av å i større grad se innvandring som en fordel. Vi ser i liten grad at holdningene til innvandring generelt har blitt påvirket vesentlig av tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina (dette kan du lese mer om i Bjånesøy og Bye 2023).
Dersom vi ser på menn og kvinners holdninger over tid (Figur 3), ser vi at både menn og kvinner i større grad så på innvandring som en ulempe i kjølvannet av flyktningkrisen 2015/2016, og at det ser ut til at denne tendensen er sterkere blant menn.
Figur 4 viser prosentandelen medborgere over tid som nevner innvandring som den viktigste politiske saken for dem personlig. Som i Figur 2 og 3 ser vi også her at det har skjedd en stor utvikling. I den 10-årsperioden vi har samlet inn data hadde innvandringsspørsmålet sin topp i kjølvannet av flyktningkrisen i 2016. Da var det 15 % av medborgerne som nevnte innvandring som den viktigste saken eller saksfeltet for seg personlig. Etter denne perioden har innvandringssaken blitt gradvis sjeldnere nevnt som en viktig sak for medborgerne. Ved den siste målingen i 2023 er det 3 % av medborgerne som nevner innvandring som sin vikigste politiske sak. I perioden hvor nordmenn i økende grad har sett på innvandring som er fordel, har altså færre samtidig oppgitt at innvandring er et viktig politisk saksfelt for dem.
Konklusjon
I dette notatet har vi sett på hvordan holdninger til innvandring som en fordel eller ulempe for Norge har beveget seg de siste 10 årene. Holdningene svinger noe over tid, mens status i dag er at nordmenn i større grad ser på innvandring som en fordel enn de gjorde for 10 år siden. Her samsvarer funnene fra Norsk medborgerpanel med tall fra Statistisk sentralbyrå om nordmenns holdninger til innvandring over tid (Strøm og Molstad 2022).
Mens flyktningkrisen i 2015/2016 markant preget holdningene til innvandring og innebar at en større andel nordmenn pekte på innvandring som et viktig saksfelt for dem selv, ser vi ikke den samme responsen i møte med ankomsten av flyktninger fra Ukraina i 2022/2023. Et viktig moment å trekke frem i denne sammenhengen er tidligere forskning basert på data fra Norsk medborgerpanel som viser at nordmenn vurderer innvandring ulikt avhengig av om det rammes inn som et nasjonalt eller et lokalt fenomen. Når vi spør om flyktninger og innvandrere i folks lokalmiljø, stiller deltakerne seg annerledes (og ofte mer positive) enn når vi spør om innvandring til Norge (Bye, Bygnes, og Ivarsflaten 2021).
Endringene i holdninger som vi observerer i forbindelse med den første flyktningkrisen varte ved i om lag to år (se mer om dette i Nordø og Ivarsflaten 2022). Fremover blir det interessant å følge holdninger til innvandring videre, både med tanke på en videre tilstrømming av flyktninger fra Ukraina, og i møte med andre – nå uforutsette – hendelser internasjonalt.
Litteraturliste
Bjånesøy, Lise, og Hege H. Bye. 2023. «Norwegian Citizens’ Responses to Influxes of Asylum Seekers: Comparing across Two Refugee Crises». Social Influence 18 (1): 2242619. https://doi.org/10.1080/15534510.2023.2242619.
Bourgeais, Vincent, og Piotr Juchno. 2016. «Asylum in the EU Member States. Record Number of Over 1.2 Million First Time Asylum Seekers Registered in 2015. Syrians, Afghans and Iraqis: Top Citizenships». Eurostat. https://ec.europa.eu/eurostat/documents/2995521/7203832/3-04032016-AP-EN.pdf/790eba01-381c-4163-bcd2-a54959b99ed6.
Bye, Hege H., Susanne Bygnes, og Elisabeth Ivarsflaten. 2021. «The Local-National Gap in Intergroup Attitudes and Far-Right Underperformance in Local Elections». Frontiers in Political Science 3. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpos.2021.660088.
Nordø, Åsta Dyrnes, og Elisabeth Ivarsflaten. 2022. «The Scope of Exclusionary Public Response to the European Refugee Crisis». European Journal of Political Research 61 (2): 420–39. https://doi.org/10.1111/1475-6765.12464.
Strøm, Frøydis, og Christian Sørlien Molstad. 2022. «Holdninger Til Innvandrere Og Innvandring 2020». 49. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/holdninger-til-innvandrere-og-innvandring-2020.
Utlendingsdirektoratet. 2016. «Asylsøknader Etter Statsborgerskap, Aldersgruppe Og Kjønn 2015». https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-aldersgruppe-og-kjonn/.
———. 2023. «Registrerte Søknader Om Beskyttelse Fra Ukrainske Borgere i 2022 Retrieved January 5th, 2023». https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsokere-fra-ukraina-i-2022/.