Oppdaterte Medborgertrender ved valgkampstart

Forfattere

Professor Elisabeth Ivarsflaten

Forskningsleder Johannes Bergh

Førsteamanuensis Jonas Stein

Publisert

11. august 2025

Medborgertrender er nå oppdatert før valgkampstart med nyeste data samlet inn før sommerferien, i juni 2025.  Det knyttet seg særlig stor spenning til hvorvidt de store endringene vi så i trendene i februar 2025 på indikatorer som antas å være viktige for valgresultatet ville vedvare.  Svaret har vi nå: Endringene vi så i februar ble ytterligere styrket.

Dette betyr at det ved valgkampens start ligger an til å bli et svært spennende valg.  Medborgertrendene indikerer at sannsynligheten for at Arbeiderpartiet vil gjøre et godt valg, som var svært lav frem til februar i år, er styrket. Samtidig er en del sentrale indikatorer, som synet på norsk økonomi, fremdeles noe mindre positivt enn det har vært ved tidligere stortingsvalg. Trenddataene indikerer dermed at det er en høyst reell kamp mellom de to blokkene om hvem som blir valgt til å styre landet i neste periode.

Her er høydepunktene.

Mer tilfreds med regjeringen

Tilfredsheten med Støre-regjeringen var lenge i fritt fall, men trenden snudde for alvor etter at Senterpartiet forlot regjeringen i januar 2025.  I februar 2025 viser data fra Medborgerpanelet at den negative trenden snudde og at et flertall av velgerne var tilfreds med Støre-regjeringen.  Denne trenden styrket seg tydelig frem imot juni 2025.  Da var hele 66 % av Medborgerpanelet tilfreds med Støre-regjeringen.  Dette er omtrent på nivå med tilfredshetsnivået som ble målt i Medborgerpanelet da Solberg ble gjenvalgt i 2017.  Men merk at tilfredsheten med Solberg-regjeringen var høyere i 2021 da vi fikk et regjeringsskifte.

20142016201820202022202420260%20%40%60%80%100%
71 71 71 75 75 75 80 80 80 66 66 66 Solberg Støre% som er noe tilfreds, tilfreds eller svært tilfreds med regjeringen i Norge.Kilde: Norsk medborgerpanel

Vurderingen av norsk økonomi er bedret

Oppfatningen av den norske økonomien henger nøye sammen med tilfredshet med regjeringen.  Vi så en tydelig forbedring i trenddataene i februar 2025 og den positive trenden styrket seg i juni 2025.  Samtidig er det viktig å påpeke at det er færre som oppfatter Norges økonomi som god i juni 2025 enn det var i Solbergs regjeringsperioder.

201420162018202020222024202620%40%60%80%100%
92 92 92 72 72 72% som synes den økonomiske situasjonen i Norge er noe god, god, eller svært god.Kilde: Norsk medborgerpanel

«Lommebok» og «krig» er viktigere

Forut for valgkampen i 2025 er det langt flere som er opptatt av økonomi og utenriks enn hva som har vært tilfelle før stortingsvalgkampene i 2021 og 2017.  Det at økonomi holder seg høyt på agendaen for velgerne i krevende økonomiske tider styrker i utgangspunktet sjansene for et regjeringsskifte.  Dataene fra juni viser også at velgerne som er mest opptatt av økonomi i større grad sier de vil stemme på FrP eller Høyre. Den økte vektleggingen av utenriks og forsvar er en x-faktor fordi den utenrikspolitiske utviklingen er uforutsigbar.  Økningen i betydning av utenriks kan tenkes å svekke sannsynligheten for et regjeringsskifte fordi Arbeiderpartiet har sterke utenrikspolitiske profiler.  Det kan også være uheldig for borgerlig side at styrkeforholdet mellom FrP og Høyre er så tydelig i FrPs favør, siden FrP mangler utenrikspolitisk erfaring.

20142016201820202022202420260%5%10%15%20%25%30%
HjertesakØkonomiHelseMiljøUtenriks og ForsvarVelferdInnvandring212121212121999141414999111111111101010888777777555

AP og FrP har vind i seilene

Det er flere som sier de vil stemme AP og FrP i juni 2025 enn det var som stemte på dem ved forrige Stortingsvalg.  Arbeiderpartiet har mistet en del velgere, men har fått flere nye.  FrP har mistet få velgere og har fått svært mange nye.  Ved starten av sommerferien så det særlig dårlig ut for Senterpartiet og Høyre.  Begge har mistet mange velgere og fått få nye.

RSVApSpMDGKrFVHFrp0%5%10%15%20%25%30%
2021: Selvrapportert stemmegiving2025: Nye velgere2025: Stabile velgerePartioppslutning​% stemmegivning ved stortingsvalget 2021, % stemmeintensjon i juni 2025.​

Store kjønnsforskjeller i stemmeintensjon

Det er ikke nytt at oppslutningen om borgerlige partier er større blant menn og at oppslutningen om venstresiden er større blant kvinner.  Men størrelsen på kjønnsforskjellene i stemmeintensjon var i juni uvanlig, særlig, men ikke bare, blant unge. Dette er en trend vi har sett over flere år og vi ser den også internasjonalt i andre europeiske land og i USA.

32.2 %14.2 %15.1 %3.3 %4.7 %8.3 %12.7 %4.3 %5.1 %24.9 %26.3 %17.4 %3.0 %4.7 %6.6 %6.5 %4.4 %6.2 %RødtSosialistisk VenstrepartiArbeiderpartietSenterpartietMiljøpartiet De GrønneKristelig FolkepartiVenstreHøyreFremskrittspartiet0%10%20%30%40%
KjønnKvinnerMennStemmeintensjon etter kjønn

Kvinner og menn i alle aldre prioriterer ulike saksfelt høyest

Kjønnsforskjellene er store når det gjelder hvilke saksfelt som oppleves viktigst både når vi ser på de yngre velgerne og for snittet i hele populasjonen.  For menn er økonomi viktigst.  Kvinner setter helse høyest.  Det er relativt store kjønnsforskjeller også blant unge kvinner og menn, men det kan se ut til at bevegelsen siden februar er i retning av at kjønnsforskjellene blant de yngre velgerne ligner mer på de vi ser i snittet i befolkningen.  Det kan også se ut til at unge menn og kvinner er mer enige om at saker knyttet til klima og miljø er viktige.

Graf som viser topp 10 hjertesaker for unge respondenter, med snittet for samme sakene i populasjonen

Venstrevelgerne liker ikke FrP

Uroen rundt statsministerspørsmålet på borgerlig side belyses godt av figuren nedenfor.  Det er for Venstre det er et størst problem at FrP har så sterk oppslutning at de kan gjøre krav på statsministerposten.  KrF har mistet mange av velgerne som mislikte FrP, men det er fremdeles flere som misliker FrP enn som liker partiet også blant KrFs velgere.  Høyres velgere er stort sett positivt innstilt til FrP og trenden er positiv.

0%50%100%2015202020250%50%100%201520202025
LikerMislikerPartisympati for FrP60%60%60%28%28%28%21%21%21%72%72%72%35%35%35%46%46%46%Velgere: HøyreVelgere: VenstreVelgere: KrF

SP er den stygge andungen på rødgrønn side

I siste måling var det flere velgere som mislikte enn som likte SP blant alle partiets potensielle samarbeidspartnere på rødgrønn side.  Endringen har vært svært stor og i negativ retning blant velgerne til alle de andre partiene på rødgrønn side.

0%50%100%2015202020250%50%100%201520202025
LikerMislikerPartisympati for SP27%27%27%51%51%51%31%31%31%43%43%43%17%17%17%58%58%58%14%14%14%70%70%70%Velgere: RVelgere: ApVelgere: SVVelgere: MDG

Arbeiderpartiet mer likt enn mislikt blant velgerne til alle potensielle samarbeidspartnere

Siste trenddatapunkt før valgkampen viste at det var flere som likte enn som mislikte Arbeiderpartiet blant velgerne til alle potensielle samarbeidspartnere på rødgrønn side, og at trenden var positiv.

0%50%100%2015202020250%50%100%201520202025
LikerMislikerPartisympati for Ap54%54%54%31%31%31%77%77%77%10%10%10%64%64%64%22%22%22%66%66%66%19%19%19%Velgere: RVelgere: SVVelgere: SpVelgere: MDG

Høyre godt likt blant velgerne til alle potensielle samarbeidspartnere.

Til tross for nedgangen i oppslutningen til Høyre er det en svært stor andel av velgerne til de potensielle samarbeidspartnerne på borgerlig side som liker Høyre.

0%50%100%2015202020250%50%100%201520202025
LikerMislikerPartisympati for Høyre67%67%67%23%23%23%73%73%73%13%13%13%67%67%67%10%10%10%Velgere: FrPVelgere: VenstreVelgere: KrF

Om Medborgerpanelet

  • Består av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen fra 18 år og oppover.

  • Har sterkt personvern og streng etikkprøving.

  • Har høy datakvalitet og vitenskapelig standard for dokumentasjon og deling av data.

  • Ca. 10 000 aktive deltakere bidrar til mange forskningsprosjekter ved å svare på webundersøkelser tre ganger i året (time-share-modell).

  • Er en del av en forskningsinfrastruktur startet ved Universitetet i Bergen i 2013 og med etableringsstøtte fra Trond Mohn Forskningsstiftelse i 2015.

  • Ble utvidet til nasjonal forskningsinfrastruktur med støtte fra Forskningsrådet i 2025: Koordinerte Online-paneler for forskning på demokrati og styresett (KODEM).

  • KODEM et stort nasjonalt samarbeid mellom UiB, UiO, NTNU, UiT, UiS, UiA, ISF, NORCE, OsloMet og Sikt. 

  • Konsortiet ledes fra Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen av Professor Elisabeth Ivarsflaten.  Jonas Stein, førsteamanuensis ved UiT, er vitenskapelig leder for formidlingsarbeidet og Johannes Bergh, forskningsleder ved ISF, leder Medborgerpanelets vitenskapelige komite.

  • Medborgertrender er oppdatert med disse og flere andre nye datapunkter som kan utforskes her.