Nordmenns holdninger til likestilling
Tall fra skolevalgsundersøkelsen for et par år tilbake, viste at en av fire menn i videregående skole mener at likestillingen har gått for langt. I dette notatet går vi mer i dybden på nordmenns holdninger til likestilling. Skiller unge menn seg ut fra andre grupper og betyr dette at unge menn generelt ikke støtter viktige likestillingstiltak?
Fra høsten 2024 og gjennom 2025 har vi i Norsk medborgerpanel (NMP) stilt nordmenn spørsmål om ulike holdninger og tanker om likestilling. Ved å se hvordan en representativ gruppe nordmenn har svart på spørsmål om likestilling, vil vi gå dypere inn på hva vi nordmenn tenker om likestillingens påvirkning på samfunnsutviklingen og om vi ser konturene av en såkalt backlash rundt enkelte tema i norsk likestillingspolitikk.
Resultatene fra vår holdningsundersøkelse viser at mange yngre menn svarer at likestillingen har gått for langt. Samtidig viser holdningene til konkrete likestillingsspørsmål et mer nyansert bilde: På de fleste områder er det bred støtte også blant yngre menn (de født i 1990 eller senere).
Har likestilling gått for langt?
Tidlig i 2025 spurte vi nordmenn om det politiske arbeidet med å sikre likestilling mellom menn og kvinner har gått for langt. Som vi ser av figur 1, var det 21 prosent som mente det hadde gått for langt, 38 prosent som mente det hadde gått passelig langt, men over 41 prosent som synes det ikke hadde gått langt nok.
Når vi ser på kjønnsforskjeller, er det over dobbel så stor prosentandel menn (31%) som synes det har gått for langt enn kvinner (12%), og over dobbelt så stor andel kvinner (56%) som mener det ikke har gått langt nok enn menn (25%).
Vi finner mindre variasjon i holdninger på tvers av ulike aldersgrupper. For å få et mer presist bilde, bør en se kjønn og alder i sammenheng.

Menn synes det har gått for langt, kvinner vil gå enda lengre
Debatten om menns holdninger til likestilling har rettet søkelyset mot de yngste. Figur 2 viser at det ikke er så store forskjeller mellom yngre og eldre menn. Både de yngre og de eldre mennene er litt mer enig i at det har gått for langt enn i at det ikke har gått langt nok. Kvinner, både de yngre og eldre, har like holdninger, selv om det er flest blant de yngste som mener at likestillingen ikke er i nærheten av å ha gått langt nok.
For å sjekke om ordet likestilling ga mer negative assosiasjoner enn det mer nøytrale ordvalget “jevne ut forskjeller mellom menn og kvinner” laget vi et eksperiment der noen fikk den første og noen den andre ordlyden. Vi fant at ordvalget hadde minimal påvirkning på hva menn og kvinner svarte på spørsmålet og i grafene er svarene for begge gruppene slått sammen.

Har innsatsen for å jevne ut forskjeller mellom menn og kvinner en positiv eller negativ påvirkning på samfunnsutviklingen?
Sommeren 2025 valgte vi å måle oppslutningen om likestilling på en annen måte. Målet var å undersøke om svarene avhenger av hvordan spørsmålet formuleres. Vi spurte da hvor positiv eller negativ påvirkning respondentene mente at innsats for å utjevne forskjeller mellom kvinner og menn har hatt på samfunnsutviklingen:
63% synes likestilling har hatt en positiv påvirkning, og 12,3% synes den har hatt en negativ påvirkning.
Figur 3 viser et tydelig mønster: I nesten alle grupper er det langt flere som vurderer likestillingens påvirkning som positiv enn som negativ. Kjønnsforskjellene finner vi fortsatt, men de er mindre. Velgerne til Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, andre partier og lister, i tillegg til de som ikke ville stemt om det var valg er mest kritisk til at likestilling har vært bra for samfunnsutviklingen. På den andre siden svarer flertallet av de som ville stemt på Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Høyre at likestilling har hatt en positiv påvirkning på samfunnsutviklingen. Av disse er det de som ville stemt på Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne som i høyeste grad er enig i at likestilling har hatt en svært positiv påvirkning.

Yngre menn på høyresiden er mest negative
Interessant nok får vi et tydeligere skille mellom yngre og eldre menn som ville stemt på Høyre eller Fremskrittspartiet på spørs-målet om hva likestilling har hatt å si for samfunnsutviklingen. Her er det vanligere for yngre menn å svare at påvirkningen har vært negativ.
Det er også tydelige kjønnsforskjeller mellom de yngre velgerne til disse to partiene i likestillingsspørsmålet. Kjønnsforskjellene er mindre blant de eldre velgerne til disse to partiene, men da fordi de eldre mennene ikke er like negative som de yngre.

Backlash i norsk likestillingspolitikk?
Holdninger til generelle samfunnsutviklinger sier ikke nødvendigvis mye om hva folk mener om konkrete politiske spørsmål. En person kan ha erfaringer fra skole, arbeidsliv eller familie som gjør at vedkommende svarer at likestillingen har gått for langt, samtidig som han eller hun støtter flere sentrale likestillingstiltak. Når det i den offentlige debatten hevdes at unge menn mener likestillingen har gått for langt, innebærer det da en bred motreaksjon mot norsk likestillingspolitikk? Eller er det bestemte sider ved likestillingspolitikken uenigheten retter seg mot? Har unge menn blitt mer verdikonservative, og i så fall på hvilke områder?
For å belyse disse spørsmålene ser vi nærmere på holdningene til noen sentrale temaer i likestillingsdebatten: tradisjonelle kjønnsroller, selvbestemt abort, seksuell trakassering, kjønnskvotering og seksuelle minoriteters rettigheter.
Gir tradisjonelle kjønnsroller et godt samfunn?
Et sentralt spørsmål i debatten om likestilling er hvorvidt holdningene til tradisjonelle kjønnsroller er i endring. I februar 2025 spurte vi derfor om respondentene mente at et samfunn der menn er hovedforsørgere og kvinner tar hovedansvaret i hjemmet, er et godt samfunn.
Figur 5 viser at hele 69 prosent var uenige i at tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn, men der er tydelige forskjeller mellom menn og kvinner, samt på tvers av politiske partier.
Blant kvinner svarte 78 prosent at de var uenige, deriblant 40 prosent som var svært uenige. Også et flertall av menn (60 prosent) svarte at de var uenige, men blant menn er det også nesten 20 prosent som sier seg enige i at tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn. Likefull er flertallet av både menn og kvinner uenig i dette utsagnet.
Når det gjelder partiene, ser vi at velgerne til partiene ytterst til venstre i tillegg til Miljøpartiet De Grønne og Venstre (80-88%) er mest uenig i utsagnet. Velgerne til Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, andre partier og lister i tillegg til de som av diverse grunner ikke ville stemt, er i større grad enige (18-37%). På den politiske venstre-høyre aksen er det en tydelig tendens fra venstre til høyre om hvor enig en er til at tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn. De ytterst til høyre politisk er betydelig mer enige i at tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn (31%), men der er et markert fall i enighet blant de som plasserer seg midt på skalaen. Uansett, i alle gruppene av respondenter er det klart flere som er uenig enn de som er enig i at et tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn.

Flertallet av yngre og eldre menn er uenig
Når vi sammenlikner holdninger på tvers av alder og kjønn ser vi hovedforskjellen i holdninger går mellom menn og kvinner og ikke mellom yngre og eldre menn. Våre tall viser her at det ikke er en dreining mot mer konservative verdier for de yngste, Uansett, det er helt tydelig at flere menn er uenig i påstanden enn de som er enig.

Tradwife-bølgen på høyresiden?
Selv om yngre kvinner (født etter 1990) som gruppe er de som er mest uenig i tradisjonelle kjønnsrollemønster, er det en liten gruppe av kvinner som skiller seg ut.
De som er mest enige i at tradisjonelle kjønnsroller gir et godt samfunn, er yngre kvinner som plasserer seg ytterst på den politiske høyre-venstre skalaen (8-10). Dette er riktignok en liten gruppe, men fortsatt interessant å se.
Dette bryter med det generelle bildet av yngre kvinner og viser betydningen av politisk orientering. Altså ser vi også en tendens til politisk polarisering blant yngre kvinner på spørsmålet om tradisjonelle verdier. Yngre menn på høyresiden skiller seg ut ved at færre tar tydelig avstand fra tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kvinner og eldre menn. Forskjellen skyldes først og fremst at flere svarer nøytralt, snarere enn at flere uttrykker støtte til tradisjonelle kjønnsroller.

Utvide, beholde eller innskrenke abortgrensen?
I november 2024, midt i den offentlige debatten og rett før avgjørelsen om en ny abortlov i Norge, spurte vi om hvor folk ønsket at abortgrensen skulle være. Rett over halvparten (51%) ønsker å utvide abortgrensen, enten til 18 eller 22+ uker. Svært få har et ønske om å innskrenke abortgrensen.
Figur 8 viser at den største forskjellen mellom menn og kvinner i dette spørsmålet er at menn i større grad ønsket å utvide abortgrensen (54% mot 48%), hvor kvinner i større grad ønsket å beholde grensen på 12 uker. De yngste blant respondentene ønsket i større grad å utvide abortgrensen (67%), sammenliknet med de eldre. Vi kan også nevne at menn var i større grad usikre enn kvinner (17% mot 7%), selv om dette ikke er rapportert i figuren.
Hva politiske ulikheter angår, er det i størst grad de som ville stemt på Kristelig Folkeparti som tydelig ønsket å innskrenke abortgrensen. Dersom vi ser på respondentenes selvplassering på høyre-venstre aksen, er det kun de som er helt ytterst på høyresiden som skiller seg ut ved at de er litt mer for å innskrenke abortgrensen og litt mindre villig til å utvide den.

Yngre menn vil utvide, men også innskrenke
Når vi går nærmere inn på alder- og kjønnsforskjeller, ser vi at det er de yngste mennene, født i 1990 og senere, som i størst grad ønsker å innskrenke abortgrensen. Samtidig er det omtrent like mange av de yngre mennene som de yngre kvinnene som ønsker å utvide grensen. Det er flere unge kvinner enn unge menn som ønsker å beholde abortgrensen som den er. Interessant nok er det de eldre kvinnene som er mest kritisk til å utvide abortgrensen fra 12 uker til flere.

Kvinners eget ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet
Et annet viktig spørsmål i likestillingsdebatten har vært seksuell trakassering. Et argument som har blitt brukt i debatten er at kvinner må ta sin del av skylden for seksuell oppmerksomhet dersom de «ber om det» igjennom oppførsel eller klesvalg.
Vi spurte respondentene om de er enig eller uenig i at det er kvinners eget ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet. De aller fleste, 72 prosent, er uenige i at det er kvinners eget ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet. Vi ser også her noen kjønnsforskjeller, spesielt blant de som er mest uenige: 48 prosent av kvinner er sterkt uenige mens 28 prosent av menn svarer det samme. Det er derimot små kjønnsforskjeller mellom de som sier seg svært enig i at det er kvinners eget ansvar.
Vi ser også forskjeller i alder: Blant de eldre er det dobbelt så mange som blant de yngste som er enige i at seksuell trakassering er kvinners eget ansvar. Politisk er det ikke et veldig tydelig venstre/ høyre skille, men de som ville stemt på partiene lengst til venstre er mest uenige i at det er kvinnens eget ansvar.
Blant velgere på høyresiden, er de som ville ha stemt på Kristelig Folkeparti mest enige i at det er kvinners eget ansvar, med 32 prosent, men andelen som mener dette er også høyere for de som ville stemt på Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet enn velgerne til venstrepartiene. Også for dette spørsmålet testet vi betydningen av ordlyden ved å variere mellom begrepene «trakassering» og «oppmerksomhet». Resultatene viser at formuleringen hadde liten betydning for svarene.

Kvinners eget ansvar å unngå seksuell trakassering
Debatten om likestilling har i stor grad handlet om unge menn. Derfor undersøker vi også om aldersforskjellen i holdninger som vi så i figur 10 i stor grad blir drevet frem av svarene til yngre kvinner. Figur 11 viser at unge menn i liten grad skiller seg fra eldre menn. Den mest betydningsfulle forskjellen finner vi i svarene til de yngste kvinnene. Nesten ingen av de yngre kvinnene er enig i at det å unngå seksuell trakassering er kvinners eget ansvar.

Holdninger til #MeToo-kampanjen
#MeToo-kampanjen, som spredte seg internasjonalt i 2017, førte til økt oppmerksomhet om seksuell trakassering og utløste en rekke varslingssaker. Spørsmålet i Medborgerpanelet, var stilt i juni 2025, mange år etter kampanjen hadde hovedfokuset i medier, men etter kampanjen har endret terskelen for å snakke om og melde fra om trakassering. De som i størst grad mener at #MeToo kampanjen og tematikk får for mye oppmerksomhet er eldre menn. Blant yngre menn og kvinner er det få som mener at tematikken har fått for mye oppmerksomhet. Spesielt yngre kvinner mener at tematikken har fått for lite oppmerksomhet.

Særbehandling: Kvoter på Stortinget
I de fleste land er kvinner underrepresentert i nasjonalforsamlingen. Mange land i verden har innført lovpålagte kvoter for å sikre en bedre kjønnsbalanse.
Dette har vi ikke gjort i Norge. Her er det partiene selv som bestemmer om de velger å benytte en kvoteordning for plasseringen av kandidater på partilisten.
I 2025 spurte vi hvor mye en støtter eller motsetter seg tiltak for positiv særbehandling (lovpålagte kjønnskvoter, frivillige partikvoter eller lignende) for å oppnå et kjønnsbalansert Storting. 45 prosent svarte at de støtter positiv særbehandling, 23 prosent verken støtter eller motsetter seg, og 32 prosent motsetter seg. Det er langt vanligere for menn enn kvinner å motsette seg disse tiltakene: Nesten 60 prosent av kvinner støtter positiv særbehandling, mens om lag 45 prosent av mennene motsetter seg positiv særbehandling. Der er nesten ikke noe forskjeller i holdningene til de i ulike aldersgrupper, men vi ser at de som plasserer seg til høyre i norsk politikk er klart mer skeptisk enn de som plasserer seg til venstre. Det er også rimelig gitt at det er partiene til venstre som har innført partikvoter i Norge.

Figur 14 viser at om lag halvparten av alle menn motsetter seg bruken av særbehandling for å nå kjønnsbalanse på Stortinget. For kvinner er det et tydelig flertall som er for bruk av kvoteringsordninger i valg til Stortinget, og de yngre er litt mer positive enn de eldre kvinnene.
I forbindelse med spørsmålet ble også respondentene spurt om de visste hvilken ordning som er brukt i Norge. Kun 23 posent av respondentene svarte riktig og krysset av på svaret partikvoter. 27 prosent svarte at de ikke visste svaret, og 42 prosent svarte feil (noen få krysset av på flere alternativ).

Positiv eller negativ påvirkning på samfunnsutviklingen: Arbeid for seksuelle minoriteters rettigheter
Mange vil påpeke at likestillingskampen i dag ikke først og fremst handler om å jevne ut forskjeller mellom menn og kvinner, men at den i like stor grad bør handle om inkludering av seksuelle minoriteter.
Vi gir her et kort innblikk i folks holdninger ved å vise hva de har svart på spørsmålet om arbeidet for å sikre rettighetene til seksuelle minoriteter har hatt en positiv eller negativ påvirkning på samfunnsutviklingen.
Her ser vi noen kjønnsforskjeller i svarene. Overordnet mente nesten halvparten at arbeidet har hatt en positiv påvirkning, og 20 prosent svarte at det har en negativ påvirkning. Kvinner svarer i større grad det har hatt en positiv påvirkning (54%) enn menn. Vi ser også et samsvar mellom holdninger og plassering på den politiske høyre-venstre aksen. Tilbøyeligheten til å svare at påvirkningen har vært negative øker jevnt jo mer en plasserer seg til høyre politisk. Stemmeintensjon gir ikke et like tydelig bilde siden flertallet av de som ville stemt på Miljøpartiet De Grønne, Venstre og, i litt mindre grad, Høyre, også svarer at arbeidet for å sikre seksuelle minoriteters rettigheter har vært positivt for samfunnsutviklingen.

Menn på høyresiden
Yngre menn på høyresiden (8-10) mener i størst grad at arbeid for seksuelle minoriteters rettigheter har en negativ påvirkning på samfunnsutviklingen (44%), og de er også i størst grad svært negative (18%). De yngre kvinnene på høyresiden er også mer negative til påvirkningen (23%) sammenlignet med de yngre kvinnene på resten av spekteret (9%).
Menn på høyresiden svarte i større grad at arbeidet for seksuelle minoriteter har hatt en negativ påvirkning på samfunnsutviklingen enn kvinner. Derimot er yngre menn på venstresiden, sentrum og moderat høyre politisk tydelig mer positive enn de eldre mennene i samme politiske gruppe, hvor de andre fordelingene er mer like, med 56 prosent som svarte at det har en positiv påvirkning på samfunnsutviklingen.

Konklusjon
Debatten om unge menn og likestilling har i stor grad tatt utgangspunkt i spørsmålet om hvorvidt likestillingen har gått for langt. Våre analyser viser at menn oftere enn kvinner svarer bekreftende på dette spørsmålet. Samtidig viser de at et slikt generelt spørsmål ikke nødvendigvis gir et dekkende bilde av holdningene til likestilling.
Når vi stiller spørsmål om likestillingens betydning for samfunnsutviklingen, vurderer et klart flertall – også blant menn – utviklingen som positiv. Videre finner vi bred støtte til flere sentrale likestillingspolitiske spørsmål, blant annet knyttet til abort og avvisning av tradisjonelle kjønnsroller. Den tydeligste skepsisen finner vi til enkelte virkemidler, særlig kjønnskvotering og for unge menn på høyresiden også arbeidet for å sikre rettigheter til seksuelle minoriteter.
Resultatene viser at det er viktig å skille mellom holdninger til likestilling som et generelt begrep og holdninger til konkrete likestillingspolitiske spørsmål. Å mene at «likestillingen har gått for langt» betyr ikke nødvendigvis at en er motstander av sentrale likestillingstiltak. Likestilling er ikke ett enkelt politisk spørsmål, men et politikkområde som omfatter ulike mål, prinsipper og virkemidler. Skal vi forstå opinionen, er det derfor nødvendig å undersøke hvilke deler av likestillingspolitikken folk støtter, hvilke de er skeptiske til, og hvorfor.