De nye velgerne til Fremskrittspartiet
Introduksjon
Det har vært stor oppmerksomhet rundt Fremskrittspartiet i starten av valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget i 2025. Partiet gjør det svært bra på meningsmålingene og ligger an til å gjøre et godt valg. Ikke minst har det fått stor oppmerksomhet at mange unge menn kunne tenke seg å stemme FrP. I dette medborgernotatet skal vi se nærmere på de nye velgerne til Fremskrittspartiet. Altså de velgerne som sier at de har tenkt å stemme på Fremskrittspartiet ved valget i 2025, men som ikke gjorde det ved valget i 2021. Vi ser nærmere på helt ferske data fra Norsk medborgerpanel som ble samlet inn i juni 2025. I notatet vil vi fokusere på å sammenligne de nye velgerne med de mer trofaste Fremskrittsparti-velgerne – altså de som stemte FrP i 2021 og som sier at de skal stemme FrP også i 2025.
Oppsummering av hovedfunn
Nesten halvparten av de nye velgerne til Fremskrittspartiet kommer fra Høyre.
En betydelig andel av de nye velgerne kommer fra Senterpartiet.
Særlig unge menn kunne tenke seg å stemme Fremskrittspartiet.
De nye velgerne til Fremskrittspartiet er litt mer moderate enn de gamle velgerne på samtlige holdningsspørsmål, men de unge velgerne oppfatter at det går dårligere med den økonomiske situasjonen i Norge.
Unge velgere, både menn og kvinner, har økt sannsynlighet for å stemme på Fremskrittspartiet dersom de oppdaterer seg på nyheter gjennom sosiale medier. Effekten er særlig sterk blant unge menn.
Unge menn som får nyhetene sine fra sosiale medier plasserer seg mer til høyre på ideologisk selvplassering og er mer til høyre på økonomiske holdningsspørsmål.
De nye og de gamle velgerne til Fremskrittspartiet
Figur 1 under viser partioppslutningen til de ulike partiene. De hvite søylene viser partioppslutningen ved valget i 2021. De fargede søylene viser velgere som stemte partiet i 2021 og som skal stemme samme parti i 2025, mens de grå søylene viser nye velgere som sier at de skal stemme på partiet i 2025, men som ikke gjorde det i 2021. I dette notatet skal vi kun fokusere på Fremskrittspartiet sine velgere. Hvis vi sammenligner den fargede og den hvite søylen ser vi at partiet beholder svært mange av sine velgere og at de mister få. Vi ser også at det er mange nye som kommer til. Hvem er disse nye velgerne, og skiller de seg fra de Fremskrittsparti-velgerne som også stemte på partiet i 2021?
Figur 1: Partioppslutning
Hvor kommer de nye velgerne fra?
Tabell 1 under viser at nesten halvparten av de nye velgerne til Fremskrittspartiet kommer fra Høyre. Dette er altså velgere som har flyttet seg mellom partier på borgerlig side. Vi ser også at en stor andel, 23 prosent, kommer fra Senterpartiet. En hypotese er at dette er velgere som generelt er misfornøyde og at SP «lånte» disse velgerne fra Fremskrittspartiet ved valget i 2021. Man kan tenke seg at SP mobiliserte disse velgerne ved valget i 2021 da de tydelig uttrykte misnøye mot den da sittende regjeringen. Derimot kan det se ut som at det nå er Fremskrittspartiet som mobiliserer disse velgerne.
Tabell 1: Velgervandring
| Rødt | SV | MDG | AP | SP | KrF | V | H | Andre. | Stemte ikke/har ikke stemmerett/stemte blankt |
| 1 | 1 | 0.5 | 8 | 23 | 2 | 2,5 | 45 | 7 | 9 |
*Vektede tall. N=1157
Hva kjennetegner de nye velgerne til Fremskrittspartiet?
For å undersøke hva som kjennetegner de nye velgerne til Fremskrittspartiet har vi gjort en analyse der vi sammenligner de nye velgerne med de gamle FrP-velgerne (de mørkeblå velgerne som er vist i Figur 1), altså de som stemte FrP i 2021 og som også skal stemme FrP i 2025. De velgerne som stemte på Fremskrittspartiet i 2021, men som nå vil stemme på et annet parti er ikke med i analysen. I den første delen av analysen ser vi på fordelinger på kjønn, alder, utdanning og hvor i landet de kommer fra.
Tabell 2: Sammenligning av gamle og nye FrP-velgere |
| N=1998 | Gamle FrP-velgere | Nye FrP-velgere | Alle velgere |
|---|---|---|---|
| Kjønn | |||
| Kvinne | 31 | 37 | 50 |
| Mann | 69 | 63 | 50 |
| Utdanning | |||
| Høyere utdanning | 20 | 22 | 38 |
| Lavere utdanning | 80 | 78 | 62 |
| Landsdel | |||
| Oslo | 6 | 9 | 13 |
| Østlandet | 49 | 41 | 38 |
| Sørlandet | 6 | 8 | 6 |
| Vestlandet | 26 | 27 | 25 |
| Trøndelag | 4 | 6 | 9 |
| Nord-Norge | 8 | 9 | 9 |
| Alder | |||
| 1949 eller tidligere | 13 | 8 | 9 |
| 1950-1959 | 22 | 14 | 16 |
| 1960-1969 | 32 | 24 | 21 |
| 1970-1979 | 22 | 18 | 19 |
| 1980-1989 | 7 | 9 | 11 |
| 1990-eller senere | 4 | 27 | 23 |
*Vektede tall
Tabell 2 over sammenligner Fremskrittspartiet sine nye velgere med Fremskrittspartiet sine gamle velgere. Tabellen har i tillegg med en kolonne som viser prosentfordelinger for alle velgere. Poenget med tabellen er å vise hvordan sammensetningen av de nye FrP-velgerne ser ut sammenlignet med de gamle FrP-velgerne. I tabellen ser vi at 69 prosent av de gamle velgerne er menn, mens 31 prosent av de gamle velgerne er kvinner. Blant de nye velgerne er kjønnsfordelingen noe jevnere, selv om det fremdeles er en betydelig skjevfordeling. Her ser vi at 63 prosent er menn, mens 37 prosent er kvinner. Blant de nye velgerne til Fremskrittspartiet er det altså en liten økning i andelen kvinner sammenlignet med de gamle velgerne. Til sammenligning er fordelingen for alle velgere 50/50.
For utdanning ser vi at blant de gamle velgerne til Fremskrittspartiet har 80 prosent lavere utdanning. Blant de nye velgerne ser vi at fordelingen her er omtrent helt lik, 78 prosent. Det er altså ikke noen forskjell mellom de nye og gamle velgerne når det kommer til utdanning.
Den neste variabelen i Tabell 2 viser hvor i landet respondentene kommer fra. Her ser vi at blant både de nye og de gamle velgerne til Fremskrittspartiet er dette fordelt ganske likt. De fleste kommer fra Østlandet uten Oslo eller Vestlandet. Tallene i fordelingen reflektere også hvor det bor flest folk.
Aldersfordelingen mellom de nye og gamle velgerne til Fremskrittspartiet er ganske ulik. Blant de nye velgerne ser vi en stor økning blant de yngste. Blant de gamle velgerne til Fremskrittspartiet var det kun fire prosent som er født i 1990 eller senere. Blant de nye velgerne er dette tallet hele 27 prosent. Dette er en slående forskjell. Det er viktig å merke seg at her er det også velgere som skal stemme for første gang, men likevel viser tallene en betydelig økning blant de yngste velgerne.
Figur 2 ser nærmere på de yngste velgerne (de som er født i år 1990 eller seinere). Dersom vi fokuserer på Fremskrittspartiet ser vi at av de unge mennene så er det hele 24 prosent som sier at de skal stemme på FrP i 2025, mens 12 prosent av de unge kvinnene sier det samme. Til sammenligning sier 13 prosent av de unge mennene og 11 prosent av de unge kvinnene at de skal stemme Høyre. Det er altså tydelige kjønnsforskjeller blant de yngste velgerne som sier at de skal stemme Fremskrittspartiet ved valget i 2025.
Figur 2: Stemmeintensjon blant de yngste respondentene
Sammenligning av holdninger
Videre i dette notatet skal vi se nærmere på ulike bakgrunnsspørsmål samt holdninger til ulike politiske saker blant de nye og gamle velgerne til Fremskrittspartiet, og sammenligner dem også med andre partier sine velgere. Alle figurene viser vektede gjennomsnittsverdier for henholdsvis de nye FrP-velgerne, de gamle FrP-velgerne og andre partier sine velgere. Her sammenligner vi svarene til velgerne på totalt åtte ulike spørsmål1. Resultatene kan bidra til å gi et innblikk i hvordan de nye og gamle velgerne er like eller ulike hverandre, og hvordan de skiller seg fra andre velgere. Kategorien «andre velgere» består av de velgerne som sier at de skal stemme på et annet parti enn Fremskrittspartiet ved valget i 2025. Det er altså en svært grov kategori. Formålet med denne kategorien er altså ikke å si noe om andre partier, men å vise hvordan FrP-velgerne skiller seg fra de andre velgerne.
Vi skal først se nærmere på hvordan velgerne plasserer seg på venstre-høyre-aksen og hvordan de oppfatter dagens økonomiske situasjon. Deretter skal vi se nærmere på hvor tilfreds de er med dagens regjering og måten demokratiet fungerer på. Til slutt ser vi nærmere på fire ulike holdningsspørsmål – hvor positive eller negative de er til private aktører, om de er positive eller negative til å utjevne forskjeller mellom menn og kvinner, hvor positive eller negative de er til klima- og miljøbevegelsen, og til slutt, hvor positive eller negative de er til innvandring.
Figur 3: Selvplassering venstre-høyre og dagens økonomiske situasjon
Figur 3 viser hvor i snitt velgerne plasserer seg selv på venstre-høyre-aksen og deres oppfattelse av dagens økonomiske situasjon. For selvplassering på venstre-høyre aksen ser vi at de gamle velgerne plasserer seg enda litt lenger til høyre enn de nye velgerne gjør, men forskjellene er små (7,6 for nye velgere og 8,1 for gamle velgere). Begge gruppene er fortsatt godt plassert på høyresiden. Videre ser vi at både nye og gamle velgere svarer helt likt når det gjelder oppfattelse av dagens økonomiske situasjon (4,5 for nye velgere og 4,6 for gamle velgere). Til sammenligning oppfatter både nye og gamle FrP-velgere den økonomiske situasjonen som dårligere sammenlignet med andre partier sine velgere.
Figur 4: Tilfredshet med regjeringen og tilfredshet med demokratiet
Figur 4 viser velgernes tilfredshet med dagens regjering og tilfredshet med demokratiet. På spørsmålet om tilfredshet med regjeringen ser vi at begge gruppene, altså både nye og gamle FrP-velgere er lite tilfredse med regjeringen. De gamle FrP-velgerne svarer i snitt 1,7 på skalaen, mens nye velgere i snitt svarer 2 på skalaen. Til sammenligning plasserer andre partiers velgere seg godt over dette med et snitt på 3,2. Både gamle og nye FrP-velgere er altså lite tilfredse med regjeringen, men nye velgere uttrykker dette litt mer moderat enn de gamle FrP-velgerne. Den neste delen av Figur 2 viser velgernes tilfredshet med demokratiet. Her ser vi også at de nye FrP-velgerne svarer litt mer moderat sammenlignet med de gamle FrP-velgerne. Begge er omtrent midt på treet fornøyde med måten demokratiet fungerer på, men de gamle velgerne er likevel litt mindre tilfredse enn de nye. Sammenlignet med andre partier sine velgere er begge gruppene mindre tilfredse med måten demokratiet fungerer på.
Figur 5: Holdninger til ulike politiske saker
I Figur 5 ser vi nærmere på fire ulike holdningsspørsmål til ulike politiske saker – hvor positive eller negative velgerne er til private aktører, hvor positive eller negative velgerne er til å utjevne forskjeller mellom menn og kvinner, hvor positive eller negative velgerne er til klima- og miljøbevegelsen, og til slutt, hvor positive eller negative velgerne er til innvandring. På spørsmålet om private aktører ser vi at de gamle FrP-velgerne er litt mer enig i at disse bør overta oppgaver for det offentlige enn nye FrP-velgere. På spørsmålet om man er positiv eller negativ til å utjevne forskjeller mellom kvinner og menn ser vi at det ikke er mye som skiller de nye og de gamle FrP-velgerne. Begge er plassert ganske midt på skalaen, henholdsvis 4,5 for nye velgere og 4,3 for gamle velgere, som vil si at de i snitt befinner seg et sted mellom å være noe positiv til å utjevne forskjeller og verken positiv eller negativ til å utjevne forskjeller mellom kvinner og menn. Til sammenligning har andre partier sine velgere i snitt svart 5 (noe positiv) på denne skalaen.
Det nest siste spørsmålet vi skal se nærmere på handler om hvor positiv eller negativ velgerne er til klima- og miljøbevegelsen. Her skiller det i snitt nesten et helt poeng på skalaen mellom de nye og de gamle FrP-velgere. Begge gruppene stiller seg negativ til klima- og miljøbevegelsen, men de gamle velgerne er mer negative enn de nye velgerne. Til sammenligning er andre partier sine velgere i snitt noe positive (4,7) til klima- og miljøbevegelsen.
Helt til slutt i Figur 5 skal vi se nærmere på hvor positive eller negative velgerne er til innvandring. Dette er kanskje en av de viktigste sakene når man studerer Fremskrittspartiet som har streng innvandringspolitikk som en av sine fanesaker og som vi vet tiltrekker seg velgere som er kritiske til innvandring. Ikke overraskende ser vi at både de nye og gamle velgerne i snitt er plassert godt nede på skalaen som betyr at de er mer negative til innvandring. Likevel skiller det noe mellom de nye og de gamle velgerne der de gamle velgerne er enda litt mer negative enn de nye.
Hva kan forklare økningen i unge velgere som vil stemme på Fremskrittspartiet?
Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot de unge velgerne så langt i valgkampen. Det mange lurer på er hva som kan forklare denne økningen i unge velgere som sier at de skal stemme på Fremskrittspartiet. Det at unge velgere søker seg til partier som er lenger til høyre er ikke noe unikt med den norske konteksten, men følger et mønster vi ser over hele Europa (Abou-Chadi, 2024).
Vi har gjort en grundig gjennomgang av alle holdningsspørsmålene i dette notatet fordelt på alder. Det som er tydelig, er at det ikke er én sak eller saksfelt som peker seg ut som driveren av stemmegivningen til FrP blant de unge. De ligner ganske mye på resten av velgerne til Fremskrittspartiet. Det vi ikke kan si ved hjelp av våre data er om de nye unge velgerne til Fremskrittspartiet har hatt disse holdningene hele tiden, eller om holdningene har endret seg til å ligne mer på «FrP-velgeren» sine holdninger.
Det spørsmålet der de unge velgerne skiller seg mest ut er i oppfattelsen av dagens økonomiske situasjon som vist i Figur 6. Der ser vi at de er mer pessimistiske sammenlignet med eldre velgere. Riktignok ser vi også dette blant de unge velgerne til andre partier. De unge velgerne til FrP oppfatter økonomien som enda dårligere enn de unge velgerne til andre partier. Likevel kan ikke kun dette i seg selv forklare økningen i unge velgere til Fremskrittspartiet.
Figur 6: Oppfattelse av dagens økonomiske situasjon, unge og eldre velgere.
Bruk av sosiale medier
Ettersom økningen i stemmeintensjon til ytre-høyre partier er noe vi ser over hele Europa er det kanskje ikke så overraskende at vi ikke finner én enkel forklaringsvariabel der de unge FrP-velgerne skiller seg ut fra de gamle. Vi har derfor valgt å se nærmere på bruken av sosiale medier blant velgerne i panelet. Vi har spurt velgerne hvilke kilder de har brukt for å oppdatere seg om nyheter i løpet av den siste uken og latt dem hake av for flere ulike alternativer. Respondentene kan hake av for tradisjonelle medier som TV, radio, avis og nettaviser, og sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Instagram.
For å se nærmere på de unge har vi valgt å fokusere på bruken av sosiale medier for å oppdatere seg på nyheter. Her har vi laget en variabel som skiller mellom å oppdatere seg på nyheter gjennom sosiale medier og å ikke oppdatere seg på nyheter gjennom sosiale medier. Resultatene vises i Figur 7 og er slående. Vi ser en markant økning for bruk av sosiale medier for å oppdatere seg på nyheter jo yngre respondentene er, med et stort hopp for de yngste respondentene. Her svarer hele 74 prosent at de har oppdatert seg på nyheter gjennom sosiale medier i løpet av den siste uken. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er sånn at de unge ikke konsumerer nyheter fra mer tradisjonelle medier. I alle aldersgrupper var det over 90 prosent som har oppdatert seg på nyheter gjennom mer tradisjonelle medier i løpet av den siste uken da undersøkelsen ble gjennomført.
Disse analysene kan riktignok ikke si noe om hva det er de unge konsumerer på sosiale medier, men de sier noe om omfanget av bruken av sosiale medier blant de unge når det gjelder å oppdatere seg på nyheter.
Figur 7: Oppdaterer seg på nyheter på sosiale medier fordelt på alder
Figur 7 viser at det er en stor andel av de unge velgerne som oppdaterer seg på nyheter gjennom sosiale medier. Dette gjelder både unge kvinner og unge menn. Kan bruken av sosiale medier være med på å forklare noe av økningen i oppslutning til Fremskrittspartiet blant unge menn? Dette ser vi nærmere på i Figur 8. Figuren viser sannsynligheten for å være ny FrP-velger. Her skiller vi mellom unge menn og unge kvinner og om de konsumerer nyheter på sosiale medier2. Resultatene er slående. Både menn og kvinner har større sannsynlighet for å stemme FrP dersom de får nyheter gjennom sosiale medier. Effekten er størst for unge menn. Sannsynligheten for å stemme FrP er hele 28 prosent dersom man er ung mann og konsumerer nyheter gjennom sosiale medier, mens sannsynligheten er 14 prosent for unge menn som ikke leser nyheter gjennom sosiale medier – en forskjell på 14 prosentpoeng. Kvinner som ikke leser nyheter på sosiale medier har kun 5 prosent sannsynlighet for å være ny FrP-velger, mens unge kvinner som leser nyheter på sosiale medier har 13 prosent sannsynlighet for å stemme på Fremskrittspartiet.
Figur 8: Sannsynlighet for å stemme på Fremskrittspartiet
Helt til slutt i dette notatet har vi sett på unge menn og kvinners bruk av sosiale medier og økonomiske holdninger. I Figur 9 har vi sett nærmere på tre spørsmål. Det første viser hvor de plasserer seg på den ideologiske venstre-høyre aksen. Videre har vi sett på spørsmålet om de mener at folk må ta større ansvar for å klare seg selv, eller om staten må ta større ansvar for at alle skal klare seg. Til slutt har vi sett på hvordan de oppfatter dagens økonomiske situasjon i Norge.
I plottet til venstre i Figur 9 ser vi at unge menn som er på sosiale medier plasserer seg lenger ut på høyresiden på ideologisk selvplassering enn menn som ikke leser nyheter på sosiale medier. Videre kan vi se at unge kvinner som ikke får nyheter fra sosiale medier plasserer seg enda litt lenger til venstre på skalaen enn kvinner som leser nyheter på sosiale medier. Gapet mellom de unge kvinnene er mindre enn gapet mellom de unge mennene. I det midterste plottet i Figur 9 kan vi se at det ikke er noen forskjell mellom de unge kvinnene på spørsmålet om folk må ta mer ansvar for å klare seg selv. De plasserer seg til venstre for midtpunktet som er mer i retning av at staten må ta større ansvar. De unge mennene er derimot mer enig i at folk må ta større ansvar for å klare seg selv enn at det er staten som skal ta ansvar. De unge mennene som får nyhetene sine fra sosiale medier er mer enig i dette enn de unge mennene som ikke får nyhetene sine fra sosiale medier.
Figur 9: Økonomiske holdninger, kjønn og sosiale mediebruk
Det er altså ikke sånn at unge menn blir «lurt» til å stemme FrP gjennom sosiale medier. Analysene i Figur 9 viser at unge menn som leser nyheter på sosiale medier både er lenger til høyre ideologisk, i større grad mener at folk må ta ansvar for å klare seg selv, og synes at det går dårligere med den norske økonomien.
Det er viktig å understreke at disse dataene som analysene våre er basert på ble samlet inn i juni 2025, altså før valgkampen var i full gang. Funnene våre tyder på at sosiale medier kan bli en X-faktor i valget. Det kan være at de unge justerer holdningene sine etter hvert som valgkampen tilspisser seg frem mot valget, men det kan også være at mer av diskusjonen vil foregå på sosiale medier og at funnene våre blir enda tydeligere.
Konklusjon
I dette notatet har vi sett nærmere på de nye velgerne til Fremskrittspartiet. Vi har sett at nesten halvparten av de nye velgerne kommer fra Høyre. Dette er altså velgere som har flyttet seg mellom to partier på borgerlig side. Når vi sammenligner de nye og gamle FrP-velgerne finner vi små forskjeller mellom dem. De nye velgerne er ganske like de gamle, men de er gjennomgående litt mer moderate på samtlige holdningsspørsmål. Det eneste spørsmålet der vi ikke finner noen forskjeller mellom de to gruppene er oppfattelse av dagens økonomiske situasjon. I tillegg ser vi at det er litt flere kvinner blant de nye velgerne til Fremskrittspartiet. Den aller mest slående forskjellen mellom de nye og gamle FrP-velgerne er imidlertid at partiet nå ser ut til å tiltrekke seg mange flere yngre velgere. Mens kun 4 prosent av de gamle velgerne til FrP er født i 1990 eller seinere er nå 26 prosent av de nye velgerne det. Figur 2 viste også en betydelig kjønnsforskjell i hvordan de yngste velgerne tenker å stemme ved Stortingsvalget i 2025. Figuren viser at mens de unge mennene går til FrP går de unge kvinnene til SV.
Videre i notatet har vi sett at det ikke er én enkeltsak som kan forklare økningen i antallet unge velgere som går til Fremskrittspartiet. De er mer pessimistiske når det gjelder økonomien, men skiller seg ikke nevneverdig ut på noen andre spørsmål i våre analyser. Derimot har vi sett at det er store forskjeller i bruken av sosiale medier for å oppdatere seg på nyheter blant unge velgere generelt. Det mest slående her er at det å få nyhetene sine fra sosiale medier øker sannsynligheten for å stemme Fremskrittspartiet, både for unge kvinner og unge menn, men særlig for unge menn. Unge menn som får nyhetene sine fra sosiale medier plasserer seg også lenger til høyre på ideologisk selvplassering og andre økonomiske holdningsspørsmål. Disse funnene tyder på at sosiale medier kan bli en X-faktor i valget.
Kilder
Abou-Chadi, T. (2024) A gendered far-right wave among young voters in Western Europe?, European Journal of Politics and Gender, Early View, DOI: 10.1332/25151088Y2024D000000065
Appendiks
Tabell A1: Sammenligning av nye FrP-velgere, gamle FrP-velgere og andre velgere. Gjennomsnittsverdier. Tall til Figur 3, 4 og 5.
| Nye FrP-velgere | Gamle FrP-velgere | Andre velgere | |
|---|---|---|---|
| Selvplassering venstre-høyre | 7,6 | 8,1 | 4,4 |
| Dagens økonomiske situasjon | 4,5 | 4,6 | 5,3 |
| Tilfredshet med regjeringen | 2,0 | 1,7 | 3,2 |
| Tilfredshet med demokratiet | 3,1 | 2,8 | 3,9 |
| Private aktører | 5,5 | 5,8 | 3,9 |
| Utjevne forskjeller mellom kvinner og menn | 4,5 | 4,3 | 5,1 |
| Klima- og miljøbevegelsen | 3,4 | 2,6 | 4,7 |
| Innvandring | 2,6 | 2,2 | 4,1 |
Tabell A2: Spørsmålsoversikt
| Variabel | Ordlyd | Verdier |
| Selvplassering venstre-høyre | I politikken snakker man ofte om «venstresiden» og «høyresiden». Nedenfor er en skala der 0 representerer de som står helt til venstre politisk, og 10 representerer de som står helt til høyre politisk. Hvordan vil du plassere deg selv på en slik skala? | 0 Venstresiden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Høyresiden |
| Dagens økonomiske situasjon | Hvordan oppfatter du den økonomiske situasjonen i Norge i dag? Synes du den er: | 7 Svært god 6 God 5 Noe god 4 Verken god eller dårlig 3 Noe dårlig 2 Dårlig 1 Svært dårlig |
| Tilfredshet med regjeringen | Hvor tilfreds er du med dagens regjering i Norge? | 5 Svært tilfreds 4 Tilfreds 3 Noe tilfreds 2 Lite tilfreds 1 Ikke tilfreds i det hele tatt |
| Tilfredshet med demokratiet | Hvor tilfreds er du med måten demokratiet fungerer i Norge? | 5 Svært tilfreds 4 Tilfreds 3 Noe tilfreds 2 Lite tilfreds 1 Ikke tilfreds i det hele tatt |
| Private aktører | Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Mange offentlige oppgaver kunne blitt utført bedre og billigere, hvis de ble overlatt til private. |
7 Svært enig 6 Enig 5 Noe enig 4 Verken enig eller uenig 3 Noe uenig 2 Uenig 1 Svært uenig |
| Utjevne forskjeller mellom kvinner og menn | Hvor positiv eller negativ påvirkning synes du følgende har på samfunnsutviklingen nå for tiden? Innsats for å utjevne forskjeller mellom kvinner og menn |
7 Svært positiv 6 Positiv 5 Noe positiv 4 Verken positiv eller negativ 3 Noe negativ 2 Negativ 1 Svært negativ |
| Klima- og miljøbevegelsen | Hvor positiv eller negativ påvirkning synes du følgende har på samfunnsutviklingen nå for tiden? Klima- og miljøbevegelsen |
7 Svært positiv 6 Positiv 5 Noe positiv 4 Verken positiv eller negativ 3 Noe negativ 2 Negativ 1 Svært negativ |
| Innvandring | Hvor positiv eller negativ påvirkning synes du følgende har på samfunnsutviklingen nå for tiden? Innvandring |
7 Svært positiv 6 Positiv 5 Noe positiv 4 Verken positiv eller negativ 3 Noe negativ 2 Negativ 1 Svært negativ |
| Sosiale medier | Hvilke kilder har du brukt for å oppdatere deg om nyheter i løpet av den siste uken? Velg alle som er aktuelle. | Nyhetsprogrammer på TV Radio/Podcast Papiraviser (inkl., e-avis/pdf) Nettaviser X (Twitter) Tiktok Snapchat Sosiale medier = 1 |
| Ansvar* | Vennligst plasser deg på skalaen under, hvor 0 betyr at folk bør ta større ansvar for å klare seg selv og 10 betyr at staten bør ta større ansvar for at alle skal klare seg. *denne variabelen er snudd i analysene slik at 10 betyr at folk bør ta større ansvar for å klare seg selv. |
0 Folk bør ta større ansvar for å klare seg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Staten bør ta større ansvar for at alle skal klare seg |
Tabell A3: Regresjonsmodeller til Figur 8 og 9
| (1) | (2) | (3) | (4) | |
| FrP-ny | Ideologisk selvplassering | Ansvar | Oppfattelse økonomien | |
| Mann | 1.121**<br>(0.401) | 0.873***<br>(0.234) | 0.591*<br>(0.239) | 0.162<br>(0.142) |
| Sosiale medier | 0.974**<br>(0.363) | 0.570**<br>(0.188) | -0.031<br>(0.187) | -0.125<br>(0.117) |
| Mann # Sosiale medier | -0.114<br>(0.436) | 0.420<br>(0.283) | 0.647*<br>(0.281) | -0.258<br>(0.172) |
| Konstant | -2.904***<br>(0.339) | 3.706***<br>(0.158) | 4.605***<br>(0.163) | 4.588***<br>(0.100) |
| N | 1532.000 | 1692 | 1743 | 1748 |
Figur A1: Bruk av sosiale medier og sannsynlighet for å stemme FrP for alle aldersgrupper
Om Medborgerpanelet
Består av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen fra 18 år og oppover.
Har sterkt personvern og streng etikkprøving. • Har høy datakvalitet og vitenskapelig standard for dokumentasjon og deling av data.
Ca. 10 000 aktive deltakere bidrar til mange forskningsprosjekter ved å svare på webundersøkelser tre ganger i året (time-share-modell).
Er en del av en forskningsinfrastruktur startet ved Universitetet i Bergen i 2013 og med etableringsstøtte fra Trond Mohn Forskningsstiftelse i 2015.
Ble utvidet til nasjonal forskningsinfrastruktur med støtte fra Forskningsrådet i 2025: Koordinerte Online-paneler for forskning på demokrati og styresett (KODEM).
KODEM et stort nasjonalt samarbeid mellom UiB, UiO, NTNU, UiT, UiS, UiA, ISF, NORCE, OsloMet og Sikt.
• Konsortiet ledes fra Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen av Professor Elisabeth Ivarsflaten. Jonas Stein, førsteamanuensis ved UiT, er vitenskapelig leder for formidlingsarbeidet og Johannes Bergh, forskningsleder ved ISF, leder Medborgerpanelets vitenskapelige komite.Medborgertrender er oppdatert med disse og flere andre nye datapunkter som kan utforskes her.
https://medborgertrender.netlify.app/
Spørsmål kan rettes til:
Lise Lund Bjånesøy, UiB, Lise.Bjanesoy@uib.no, (+47) 980 08 787
Elisabeth Ivarsflaten, UiB, elisabeth.ivarsflaten@uib.no, (+47) 456 71 663
Fotnoter
Spørsmålsformuleringer og tall til figurene finnes i appendiks.↩︎
Figur A1 i appendiks viser samme plott for hver av aldersgruppene i panelet, samt for hele utvalget. Resultatene viser at effekten av sosiale medier er sterkest blant de yngste respondentene. Effekten er der også for hele utvalget. ↩︎