Klimaskepsis
Dette spørsmålet gir en oversikt over hva den norske befolkningen tror er årsaken til klimaendringene og hvordan dette har utviklet seg de siste ti årene, fra 2013 til 2023. Den generelle konklusjonen er at nivået av klimaskepsis i den norske befolkningen er relativt stabilt over tid.
Bakgrunn
Hva er egentlig klimafornektelse eller klimaskepsis? Fordi folk kan være skeptiske til ulike aspekter ved klimaendringene er det nå vanlig å skille mellom ulike former for skepsis. For eksempel kan vi skille mellom trendskepsis (skepsis til hvorvidt klimaendringene skjer i det hele tatt), attribusjonsskepsis (skepsis til graden av menneskelig påvirkning på klimaet), konsekvensskepsis (skepsis til hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene kommer til å være) og responsskepsis (skepsis til hvorvidt det er mulig å begrense klimaendringene) (Capstick og Pidgeon 2014; Poortinga mfl. 2011).
Respondentene i Norsk Medborgerpanel har de siste ti årene svart på spørsmål om deres syn på årsakene til klimaendringene. Dette gjør at vi kan si noe om nivået av attribusjonsskepsis i den norske befolkningen. Fordi respondenten også kan svare at de mener klimaet ikke endrer seg, eller at de er usikre på dette, kan vi også si noe om nivået av trendskepsis.
Flere internasjonale undersøkelser har funnet av nordmenn er litt mer skeptiske til hvorvidt – eller i hvilken grad- klimaendringene er menneskeskapt sammenlignet med en del andre europeiske land (e.g., PERITIA, 2022) og dette får ofte stort fokus i media. Når klimaskepsis først ble et tema tenkte man at usikkerheten handlet om mangel på kunnskap, og at skepsisen ville minske ettersom befolkningen fikk mer og bedre informasjon om klimaendringene (The information deficit model). I dag vet vi at det ikke er så enkelt. Selv om noen oppdaterer holdningene sine etter å ha lest om den vitenskapelige enigheten rundt menneskeskapte klimaendringer (van der Linden 2021), vet vi nå at også flere andre faktorer spiller inn. For eksempel er klimaskepsisen typisk større blant de som motsetter seg klimatiltakene som foreslås (Solution aversion: Campbell og Kay 2014), altså en form for «motivert» skepsis. Noen kan også ha et konkret mål om å spre usikkerhet og skepsis (Oreskes og Conway 2010). I Norsk Medborgerpanel stiller vi følgende spørsmål:
«Ut fra det du vet, hvilken av påstandene nedenfor beskriver best ditt syn på klimaendringer?» Med svaralternativene:
Jeg mener at klimaet ikke endrer seg
Jeg vet ikke om klimaet endrer seg eller ikke
Jeg mener at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre
Jeg mener at klimaet endrer seg, og at det i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning
Analyse
Figur 1 viser en prosentvis fordeling av hva nordmenn mener er hovedårsaken til klimaendringene. Til tross for stadig nye rapporter fra FNs klimapanel (IPCC), en målt økning i den globale gjennomsnittstemperaturen og flere ekstremværhendelser i både Norge og i andre land, ser vi at svarene har vært svært stabile siden 2013. I juni 2023 mener flertallet (70%) at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig aktivitet. Videre mener omtrent 1 av 4 (24%) at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre. Dette reflekterer attribusjonsskepsis og er tallet som ofte trekkes frem i mediesaker om norsk klimaskepsis. Merk at dette svaret reflekterer skepsis til nivået av menneskelig påvirkning på klimaet, men ikke nødvendigvis skepsis til at mennesker påvirker klimaet i det hele tatt. Til slutt er omtrent 5% usikre på hvorvidt klimaet endrer seg eller ikke, og 1% mener mener klimaet ikke endrer seg. Altså kan vi si at omtrent 6% av nordmenn utviser trendskepsis.
Vi finner flere forskjeller mellom demografiske grupper (figur 2). Flere kvinner enn menn er enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, og at de yngste aldersgruppene er minst skeptiske. Vi finner også at de med høyere utdanning (høyskole eller universitet) er mindre skeptiske enn de med lavere utdanning (VGS eller lavere). Til slutt finner vi store forskjeller basert på partitilhørighet, her illustrert med data fra oktober 2023. På dette tidspunktet svarte for eksempel 99% av de som hadde planer om å stemme MDG, men kun 33% av de som hadde planer om å stemme FRP, at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning.
Konklusjon
Den norske befolkningens meninger om årsaken til klimaendringene er relativt stabil over tid. Flertallet mener at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet, mens svært få mener at klimaet ikke endrer seg. Det er klare forskjeller mellom ulike demografiske grupper.
Litteraturliste
Campbell, Troy H., og Aaron C. Kay. 2014. «Solution Aversion: On the Relation between Ideology and Motivated Disbelief». Journal of Personality and Social Psychology 107 (5): 809–24. https://doi.org/10.1037/a0037963.
Capstick, Stuart Bryce, og Nicholas Frank Pidgeon. 2014. «What Is Climate Change Scepticism? Examination of the Concept Using a Mixed Methods Study of the UK Public». Global Environmental Change 24 (januar): 389–401. https://doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2013.08.012.
Linden, Sander van der. 2021. «The Gateway Belief Model (GBM): A Review and Research Agenda for Communicating the Scientific Consensus on Climate Change». Current Opinion in Psychology, Psychology of Climate Change (2021), 42 (desember): 7–12. https://doi.org/10.1016/j.copsyc.2021.01.005.
Oreskes, Naomi, og Erik M. Conway. 2010. «Defeating the Merchants of Doubt». Nature 465 (7299, 7299): 686–87. https://doi.org/10.1038/465686a.
Poortinga, Wouter, Alexa Spence, Lorraine Whitmarsh, Stuart Capstick, og Nick F. Pidgeon. 2011. «Uncertain Climate: An Investigation into Public Scepticism about Anthropogenic Climate Change». Global Environmental Change, Symposium on Social Theory og the Environment i the New World (Dis)Order, 21 (3): 1015–24. https://doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2011.03.001.