Bekymring for klimaendringer
Denne tidsserien viser hvordan nordmenns bekymring for klimaendringene har utviklet seg i de 10 årene fra 2013 til 2023.
Bakgrunn
Spørsmål om klimabekymring er et vanlig mål på risikooppfatning og er inkludert i spørreundersøkelser om klima verden rundt. Bekymring er en typisk reaksjon dersom man ser fremtiden som usikker og potensielt farlig (Borkovec mfl. 1983) og en rekke studier har vist at klimabekymring henger sammen med et ønske om klimahandling og støtte til klimapolitikk (Bouman mfl. 2020; Goldberg mfl. 2021; van der Linden, Leiserowitz, og Maibach 2019).
I Norsk Medborgerpanel stiller vi følgende spørsmål:
Hvor bekymret er du for klimaendringer?
Med svaralternativene:
Svært bekymret
Bekymret
Noe bekymret
Lite bekymret
Ikke bekymret i det hele tatt
Svarene på dette spørsmålet gir en indikasjon på i hvilken grad nordmenn ser klimaendringene som en risiko, men sier ikke noe om hva de tenker risikoen innebærer. I 2021 undersøkte vi derfor hvorfor folk svarer som de gjør på dette spørsmålet (Gregersen, Doran, og Storelv 2023). Etter å ha svart på spørsmålet ovenfor, fikk respondentene et åpent oppfølgingsspørsmål basert på svaret de ga: «Du har svart at du er [fyll inn svaret på spørsmålet ovenfor]. Hva er årsaken til at du er [fyll inn svaret på spørsmålet ovenfor]?». For eksempel fikk de som er «svært bekymret» oppfølgingsspørsmålet «Du har svart at du er svært bekymret for klimaendringene. Hva er årsaken til at du er svært bekymret?».
Resultatene viste at det er en rekke ulike grunner til å rapportere et lavt nivå av klimabekymring (Lite bekymret eller Ikke bekymret i det hele tatt). Dette inkluderer skepsis til menneskeskapte klimaendringer, teknologioptimisme, og misnøye med klimapolitikk eller klimakommunikasjon. De som rapporterte et middels (Noe bekymret) eller høyt (Bekymret eller Svært bekymret) nivå av klimabekymring, fokuserte først og fremst på klimaendringenes negative konsekvenser. Det som skiller disse to gruppene, er at de med høyt nivå av bekymring i større grad spesifikt pekte på konsekvenser for mennesker. Imidlertid fokuserte ikke nordmenn – selv ikke de med høy bekymring – på konsekvensene klimaendringene kan for ha dem selv. Isteden nevnes typisk konsekvenser for fremtidige generasjoner eller sårbare grupper i andre land.
Analyse
Figur 1 viser at nivået av klimabekymring i den generelle befolkningen har holdt seg ganske stabilt de siste 10 årene, med rundt 45% som svarer at de enten er «bekymret» eller «svært bekymret» for klimaendringene. Merk at det er få som svarer at de er «svært bekymret» (17 prosent oktober 2023), selv etter ekstremsommeren 2023. Det er også få som svarer at de ikke er bekymret i det hele tatt (6 prosent oktober 2023).
I løpet av koronapandemien, fra januar 2020 til januar 2021, så vi at klimabekymringen ble noe redusert, bortsett fra hos de yngste aldersgruppene (Gregersen mfl. 2022). Høsten 2021 var imidlertid bekymringsnivået på sitt høyeste siden målingene startet i 2013 og i januar 2022 var bekymringsnivået tilbake på omtrent samme nivå som før koronaviruset ble oppdaget i Norge.
I grafene som viser forskjeller mellom grupper ser vi kun andelen med høy grad av bekymring (andelen som svarer at de enten er bekymret eller svært bekymret). Figur 2 viser at kvinner jevnt over rapportererhøyere grad av klimabekymring enn menn, og at de født etter 1989 typisk er mer bekymret enn de eldre aldersgruppene (Figur 3). Reduksjonen i bekymring vi ser i denne aldersgruppen våren 2023 er ikke statistisk signifikant. Vi finner også at de med høyere utdanning (Høyskole eller Universitet) er mer bekymret for klimaendringene enn de med lavere utdanning (Figur 4).
Til slutt finner vi tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene. Høsten 2023 svarer et stort flertall av velgerne til MDG (90 prosent) at de enten er «svært bekymret» eller «bekymret». På den andre siden svarer 14 prosent av velgerne til FRP det samme. Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn våren 2023.
Konklusjon
Den generelle konklusjonen er at klimabekymringen i den generelle befolkningen har holdt seg relativt stabil over tid, til tross for stadig nye rapporter fra FNs klimapanel, flere ekstremværhendelser og andre kriser som pandemi og krig i Europa. Vi finner konsekvent forskjeller mellom på kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå og politisk tilhørighet.
Litteraturliste
Borkovec, T. D., Elwood Robinson, Thomas Pruzinsky, og James A. DePree. 1983. «Preliminary Exploration of Worry: Some Characteristics and Processes». Behaviour Research and Therapy 21 (1): 9–16. https://doi.org/10.1016/0005-7967(83)90121-3.
Bouman, Thijs, Mark Verschoor, Casper J. Albers, Gisela Böhm, Stephen D. Fisher, Wouter Poortinga, Lorraine Whitmarsh, og Linda Steg. 2020. «When Worry about Climate Change Leads to Climate Action: How Values, Worry and Personal Responsibility Relate to Various Climate Actions». Global Environmental Change 62 (mai): 102061. https://doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2020.102061.
Goldberg, Matthew H., Abel Gustafson, Matthew T. Ballew, Seth A. Rosenthal, og Anthony Leiserowitz. 2021. «Identifying the Most Important Predictors of Support for Climate Policy in the United States». Behavioural Public Policy 5 (4): 480–502. https://doi.org/10.1017/bpp.2020.39.
Gregersen, Thea, Rouven Doran, Gisela Böhm, og Bjørn Sætrevik. 2022. «Did Concern about COVID-19 Drain from a ‘Finite Pool of Worry’ for Climate Change? Results from Longitudinal Panel Data». The Journal of Climate Change and Health 8 (oktober): 100144. https://doi.org/10.1016/j.joclim.2022.100144.
Gregersen, Thea, Rouven Doran, og Sina Storelv. 2023. «Self-Reported Reasons for (Not) Being Worried about Climate Change». Current Research in Ecological and Social Psychology 5 (januar): 100154. https://doi.org/10.1016/j.cresp.2023.100154.
Linden, Sander van der, Anthony Leiserowitz, og Edward Maibach. 2019. «The Gateway Belief Model: A Large-Scale Replication». Journal of Environmental Psychology 62 (april): 49–58. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2019.01.009.